NHO-sjefen om lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret må ikke gå utover bedriftenes konkurranseevne eller bidra til ytterligere prisvekst, fastslår NHO i sin posisjon før lønnsforhandlingene starter. Parat-lederen sier det må være rom for å økt lønn og økt kjøpekraft i årets oppgjør.
– Det kommer nok til å bli veldig krevende i år, fordi det er så ulike forutsetninger hos våre medlemsbedrifter. Noen klarer seg bra, mens andre melder om svært usikre framtidsutsikter. Representantskapet er veldig tydelig på at vi må være solidarisk med dem som har det vanskeligst i årets lønnsoppgjør, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.
– Vi venter tøffe forhandlinger. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til enda større usikkerhet, men snarere styrke konkurranseevnen til bedriftene, understreker han.
Fra arbeidstakernes side er klare forventninger om at årets mellomoppgjør må gi mer å rutte med for alle og enda litt mer for dem tjener minst. Det rimer trolig dårlig med at det er de bedriftene som har svakest lønnsevne – altså der hvor lønn til ansatte utgjør en uvanlig stor andel av kostnadene – som skal være toneangivende for hvor romslig oppgjøret blir.
Blant «næringene som sliter» er reiseliv, service og handel, bygg og anlegg, samt mat og drikke – store næringer som er viktig for NHO, understreker Almlid.
Frontfaget ligger til grunn
I NHOs forhandlingsposisjon som ble vedtatt torsdag, understreker representantskapet at det er frontfagsmodellen som må ligge til grunn for lønnsdannelsen. Modellen innebærer at det er lønnsevnen og konkurransekraften til de bedriftene som selger sine produktet utenlands som må være avgjørende for utfallet av lønnsoppgjøret.
Representantskap vedtok blant annet at:
* Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle.
* De øvrige forhandlingsområdene skal over tid forholde seg til normen fra frontfaget.
* For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranseevne.
– Prisstigning, økte lønnskostnader, usikre fremtidsutsikter og svekket konkurransekraft kan true bedrifter og arbeidsplasser som Norge trenger fremover. Oppgjøret må heller ikke bidra til økt inflasjon, og dermed fare for lønns- og prisspiraler, advarer NHOs representantskap i uttalelsen som ble vedtatt torsdag.
Rom for økt kjøpekraft?
I år har både YS, Parat og LO vedtatt krav om at lønnsforhandlingene må gi medlemmene økt kjøpekraft, hvilket innebærer at lønnsveksten må bli større enn prisveksten på anslagsvis 4,8 prosent.
Også Parat fastslår overfor NTB at lønnsoppgjøret må gi folk mer å rutte med.
– Parat viser til betydelig reallønnsnedgang for mange arbeidstakere i 2022. Vi tar derfor til orde for et lønnsoppgjør i 2023, der vi må øke kjøpekraften for norske arbeidstakere, og vi må sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen til NTB.
Lønnsveksten hos handelspartnerne våre i OECD ligger an til å bli på 5,4 prosent i år, ifølge TBUs anslag. Det skulle bety at det er rom både for å ivareta lønnstakernes forventning om økt kjøpekraft og industriens behov for å opprettholde konkurranseevnen.
Almlid avviser kategorisk å snakke konkrete tall, utover å framholde at OECD-anslaget «er et høyst usikkert anslag».
Frontfaget under angrep
Den norske modellen for lønnsdannelse er på sett og vis under frontalangrep fra store grupper i offentlig sektor. Først og fremst mener hovedorganisasjonen Unio at den praktiseres for rigid og at den fører til at etterslep for enkeltgrupper ikke blir hentet inn i tilstrekkelig grad.
Det må adresseres i årets lønnsoppgjør for at ikke modellen skal miste ytterligere legitimitet, advarer Unio.
LO og NHO derimot slutter unisont opp om frontfagsmodellen, selv om de stort alltid er uenig om virkelighetsforståelsen på vei inn i lønnsoppgjørene.
– Måten vi forhandler lønn på i Norge, har gjennom flere tiår sikret en god lønnsutvikling for brede grupper, sikret arbeidsplasser og sikret konkurransedyktige bedrifter i Norge. Gjennom vår modell for lønnsdannelsen får ansatte ta del i verdiskapingen i frontfaget – industrien. Det løfter også lønnsveksten for andre grupper. Det er viktig å slå ring om modellen også i krevende tider, sier Almlid.
– Vi venter tøffe forhandlinger. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til enda større usikkerhet, men snarere styrke konkurranseevnen til bedriftene, understreker han.
Fra arbeidstakernes side er klare forventninger om at årets mellomoppgjør må gi mer å rutte med for alle og enda litt mer for dem tjener minst. Det rimer trolig dårlig med at det er de bedriftene som har svakest lønnsevne – altså der hvor lønn til ansatte utgjør en uvanlig stor andel av kostnadene – som skal være toneangivende for hvor romslig oppgjøret blir.
Blant «næringene som sliter» er reiseliv, service og handel, bygg og anlegg, samt mat og drikke – store næringer som er viktig for NHO, understreker Almlid.
Frontfaget ligger til grunn
I NHOs forhandlingsposisjon som ble vedtatt torsdag, understreker representantskapet at det er frontfagsmodellen som må ligge til grunn for lønnsdannelsen. Modellen innebærer at det er lønnsevnen og konkurransekraften til de bedriftene som selger sine produktet utenlands som må være avgjørende for utfallet av lønnsoppgjøret.
Representantskap vedtok blant annet at:
* Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle.
* De øvrige forhandlingsområdene skal over tid forholde seg til normen fra frontfaget.
* For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranseevne.
– Prisstigning, økte lønnskostnader, usikre fremtidsutsikter og svekket konkurransekraft kan true bedrifter og arbeidsplasser som Norge trenger fremover. Oppgjøret må heller ikke bidra til økt inflasjon, og dermed fare for lønns- og prisspiraler, advarer NHOs representantskap i uttalelsen som ble vedtatt torsdag.
Rom for økt kjøpekraft?
I år har både YS, Parat og LO vedtatt krav om at lønnsforhandlingene må gi medlemmene økt kjøpekraft, hvilket innebærer at lønnsveksten må bli større enn prisveksten på anslagsvis 4,8 prosent.
Også Parat fastslår overfor NTB at lønnsoppgjøret må gi folk mer å rutte med.
– Parat viser til betydelig reallønnsnedgang for mange arbeidstakere i 2022. Vi tar derfor til orde for et lønnsoppgjør i 2023, der vi må øke kjøpekraften for norske arbeidstakere, og vi må sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen til NTB.
Lønnsveksten hos handelspartnerne våre i OECD ligger an til å bli på 5,4 prosent i år, ifølge TBUs anslag. Det skulle bety at det er rom både for å ivareta lønnstakernes forventning om økt kjøpekraft og industriens behov for å opprettholde konkurranseevnen.
Almlid avviser kategorisk å snakke konkrete tall, utover å framholde at OECD-anslaget «er et høyst usikkert anslag».
Frontfaget under angrep
Den norske modellen for lønnsdannelse er på sett og vis under frontalangrep fra store grupper i offentlig sektor. Først og fremst mener hovedorganisasjonen Unio at den praktiseres for rigid og at den fører til at etterslep for enkeltgrupper ikke blir hentet inn i tilstrekkelig grad.
Det må adresseres i årets lønnsoppgjør for at ikke modellen skal miste ytterligere legitimitet, advarer Unio.
LO og NHO derimot slutter unisont opp om frontfagsmodellen, selv om de stort alltid er uenig om virkelighetsforståelsen på vei inn i lønnsoppgjørene.
– Måten vi forhandler lønn på i Norge, har gjennom flere tiår sikret en god lønnsutvikling for brede grupper, sikret arbeidsplasser og sikret konkurransedyktige bedrifter i Norge. Gjennom vår modell for lønnsdannelsen får ansatte ta del i verdiskapingen i frontfaget – industrien. Det løfter også lønnsveksten for andre grupper. Det er viktig å slå ring om modellen også i krevende tider, sier Almlid.
