Nedgang i antibiotikabruken
Forbruket av antibiotika blant nordmenn gikk ned i 2017 sammenlignet med året før. Siden 2012 har forbruket gått ned med 21 prosent. Gledelig, sier leder i Farmasiforbundet i Parat.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den samlede bruken av antibiotika både i primærhelsetjenesten og i institusjoner har gått kontinuerlig ned siden 2012.
Myndighetenes målsetting er å redusere bruken med 30 prosent innen 2020, og tallene for 2017 viser at salget av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker har gått ned med 5 prosent sammenlignet med 2016.
Forbruket måles i antall døgndoser per 1.000 innbyggere per år. Mandag la Folkehelseinstituttet fram sin årlige status om antibiotikaforbruket samt forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker (NORM).
Irene Hope, forbundsleder i Farmasiforbundet i Parat sier det er flere årsaker til at antibiotika bruken går ned. – Overvåking av antibiotikabruken og resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat er viktige insentiver for å følge med på utviklingen, sier hun. Hope peker også på andre tiltak fra myndighetenes side for å begrense antibiotika bruken. – Tidligere hadde en hvit respekt på antibiotika utskrevet fra lege gyldighet på et år, nå er dette redusert til ti dager fra utskrivingsdato. Dette sammen med at fastlegene er blitt mer tilbakeholdne med å skrive ut slike respekter, har åpenbart bidratt til å redusere antibiotikabruken, sier hun. Les også: Antibiotikabruken i Norge faller
Redusert antibiotikabruk er viktig for å forebygge antibiotikaresistente bakterier.
Folkehelseinstituttets rapport viser at rundt 82 prosent av det totale antall døgndoser antibakterielle midler foreskrives i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor institusjonene. Tannleger foreskriver rundt 5 prosent av alle døgndosene i primærhelsetjenesten. Les også: Bekymringsfull spredning av meslinger
Varierer blant sykehuseneBruken av antibiotika på sykehusene har imidlertid økt. Siden 2012 har forbruket økt med 9 prosent, mens antall sykehusinnleggelser har økt med 2 prosent i samme periode. Folkehelseinstituttet skriver i sin rapport at det er store variasjoner mellom sykehusene, uten at disse variasjonene kan forklares med forskjeller i aktivitet eller pasientsammensetning, melder NTB.
Hope sier den store variasjonen mellom sykehusene er nedslående.
– Her må det åpenbart på plass en tettere oppfølging av sykehusene fra myndighetenes side, ikke minst for å finne årsaken til hvorfor det er slik, sier lederen i Farmasiforbundet.
