Manglende likestilling i YS-forbundene
Norsk arbeidsliv ledes av kvinner, er vi blitt fortalt. Flere av de store arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene ledes av kvinner, samtidig som både statsministeren, finansministeren og arbeidsministeren er kvinner. Men hvordan er situasjonen i YS?
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tallene Parat24 nå kan presentere viser at YS har snaut 60 prosent kvinnelige medlemmer. Av fjorten forbund i YS er det tolv mannlige forbundsledere, og to kvinner. Tall fra forbundene viser at blant ti generalsekretærer eller administrative ledere, er det åtte menn og to kvinner.
YS ledes av en kvinne, med to mannlige nestledere. Også YS har en mann som øverste administrative leder. De fem sektorene i YS ledes av fire politisk valgte menn, og en politisk valgt kvinne.
Krevende situasjon
Leder i YS, Jorunn Berland, sier dette er krevende og at det sender noen signaler når tallene er slik Parat24 nå kan avsløre.
– Dette er ikke hyggelige tall. Dette må vi ta på alvor og prøve å gjøre noe med. Samtidig vil jeg nok si at når vi ser på den samlede politiske ledelsen i YS-forbundene, opplever jeg en større grad av balanse, sier hun.
Berland sier det er viktig med balanse på alle nivåer, men at det er mest riktig å skille mellom ansatte og valgte ledere. –
Vil følge opp
YS-lederen vil følge opp, og anmoder alle om å tenke likestilling og like muligheter i hverdagen.
– Jeg kommer til å ta noen initiativer fremover, og vil oppfordrer det enkelte forbund til å tenke gjennom kjønnsbalansen når man gjør valg. Da er det naturlig for meg å adressere dette til valgkomiteene når det skal gjøres valg til forbundsledelsene fremover, samtidig som jeg vil oppfordre forbundsledelsene til å tenke helhet og balanse ved fremtidige lederansettelser i forbundene, sier Berland.
Uheldig situasjon Erik Kollerud er leder av Delta, og nestleder i YS. Han sier han deler Berlands vurderinger.
– Akkurat nå står det ikke så bra til YS på dette området, det er uheldig. Samtidig er det ikke lenge siden det var annerledes, med flere kvinnelige forbundsledere. Det er likevel verdt å reflektere over hvorfor kjønnsbalansen nå er som den er. Dette vil åpenbart være tema for samtaler i YS fremover, sier Kollerud.
Parat er ikke best i klassen
For Parat viser tallene at 60 prosent av medlemmene er kvinner. Forbundsleder er mann, nestlederen er mann og generalsekretæren er mann.
Paratleder Hans-Erik Skjæggerud sier at hverken YS eller Parat kan skryte over å være best i klassen når det gjelder balanse mellom kjønnene. – Det må vi jobbe kontinuerlig med for å forbedre. Den jobben ligger på både menn og kvinner. Menn må forstå at det gir en positiv og nødvendig dynamikk i beslutningsprosesser at kvinner er med i disse, og kvinner må stå opp og ta det ansvaret de bør ha, sier han.
De mener alle det ofte er tilfeldigheter som gjør at kjønnsbalansen blir skjev. –
Har en jobb å gjøre Skjæggerud sier både Parat og YS har en jobb å gjøre.
– Å piske oss selv for at situasjonen er som den er i dag vil ikke bidra til endring. Det vil imidlertid et fortsatt kontinuerlig fokus på saken ha. I det ligger det også fortsatt utvikle politikk på hva vi kan gjøre med alle de komplekse årsakssammenhengene som er årsaken til at vi fortsatt i 2018 diskuterer denne utfordringen, sier Paratlederen.
Anneli Nyberg, som leder likestillings- og mangfoldsutvalget i Parat sier dette er sammensatt, og at vi må skille mellom dagens situasjon og ambisjonsnivået fremover.
– Jeg tror ikke dette handler om beviste valg eller vond vilje, men resultat av en fortid som var som den var. Det er naturlig at ledelsen i Parat gjenspeiler medlemsmassen. Situasjonen i dag viser at vi må være bevisste når organisasjonen skal rekruttere tillitsvalgte og ledere fremover, sier hun.
