Luftfartsaksjon mot menneskehandel

Nestleder i Parat Kabinforbund Sissel Vian sier dette er en kamp mot moderne slavehandel.

– Det dreier seg om millioner av barn, kvinner og menn som med makt, svindel eller tvang blir dratt inn i enten sexhandel industrien eller utnyttet på det groveste som arbeidskraft, sier hun.

En brutal bransje

Vian går nå i bresjen for en fagforeningsoffensiv i denne saken på grunn av den nøkkelrollen luftfarten som transportmiddel har for dem som opererer denne bransjen.

– Vi ønsker mer oppmerksomhet på et viktig område hvor vi som yrkesgruppe kan bidra til å forhindre kriminalitet, sier hun.

Tidligere i år deltok Vian på vegne av forbundet på en konferanse i Genève der den FN-tilknyttede organisasjonen ICAO (International Civil Aviation Organization) beskrev utfordringene med menneskehandel.

Det gjorde dypt inntrykk på henne. ICAO har gått konkret til verks. På møtet ble det lansert detaljerte retningslinjer som flyselskapene kan bruke for å trene kabinansatte opp til å avsløre trafficking.

Menneskehandel også i Norge

Det går på hvordan kabinansatte kan identifisere og reagere dersom man kommer i en situasjon der man kan stå overfor et offer for menneskehandel. ICAO oppfordrer flyselskapene til å lære sine kabinansatte hvordan de skal opptre i slike krevende situasjoner.

ICAOs generalsekretær, dr. Fang Lia, fronter denne saken selv og bruker sin autoritet til å få hele den sivile luftfarten, inkludert myndigheter, til å ta affære overfor denne virksomheten.

At dette også er et høyaktuelt tema i Norge, avslører den foreløpig siste rapporten fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), et organ som jobber på oppdrag fra Justisdepartementet.

I en rapport for 2017 skriver KOM at det ble rapportert om 262 tilfeller av mistanke om menneskehandel året før. 46 av disse sakene endte i anmeldelse. Ingen av sakene ble avdekket i forbindelse med flyreiser, men bekrefter at Norge ikke er noe unntak for denne virksomheten.

– Av de 46 anmeldelsene var 4 for grov menneskehandel. Tre av fire anmeldelser dreier seg om utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål, skriver KOM.

Dessuten opplyser KOM at Nigeria er det landet de fleste ofrene kommer fra. Hos de kabinansatte er iveren stor etter å komme i gang med de praktiske grepene for å bli med i ICAOs offensiv for bedre opplæring.

– Den nye kunnskapen vil gi kabinansatte muligheten til å identifisere ofre for denne typen virksomhet. Vi tror også at dette vil gi oss en meningsfylt tilleggsoppgave på jobb. Monitorering ligger i ryggmargen hos oss, og med god opplæring kan vi være med å utgjøre en forskjell, sier Vian.

Økonomi er ofte knyttet til menneskehandel, der bakmenn kan tjene store penger

Inviterer hele bransjen til å være med

Etter møtet i Genève skjedde tingene raskt hos Parat Kabinforbund. Nå er det dannet en egen prosjektgruppe som skal føre saken videre. I første omgang innen eget forbund og hovedorganisasjon. Senere overfor relevante politiske myndigheter og andre aktører innen luftfarten.

–Trafficking er et fenomen som mange vil forbinde med internasjonal kriminalitet, og tror ikke dette skjer i fredelige Norge. Det er feil. Det skjer også her, men ikke alle saker blir kjent, og mørketallene er betydelige. Det er en lang vei å gå. Vi tror likevel at forbundet skal være med å starte en felles aksjon mot dette, sier Vian.

Hun håper å få med seg alle aktører innen bransjen, når forbundet nå har bestemt seg for å ta eierskap i denne saken i Norge.

– Vi ønsker at flyselskapene, Avinor, Luftfartstilsynet og våre sentrale myndigheter blir med på denne offensiven. Får vi til et samarbeid mellom alle disse aktørene, vil det være et tydelig signal om at vi ønsker å bekjempe denne grusomme virksomheten på norsk jord, sier Vian.

Hun mener næringens arbeid med saken må legges opp slik at den er mest mulig praktisk til nytte for de ansatte.

– Det vil være nytteløst å først å finne gode rutiner for god opplæring som avslører slike saker, uten at det samtidig fins et sted der vi kan varsle om våre mistanker, sier Vian.

Hun mener at kabinansattes jobb gir dem god trening i å vurdere folk og situasjoner.

– Noe av menneskesmuglingen foregår nok med fly. Våre flyselskaper får et stadig større internasjonalt rutenett. Derfor må vi kunne bruke vår erfaring aktivt for å kunne avsløre trafficking. Vi ønsker at det skal bli en fast del av opplæringen til kabinansatte, slik at vi får kunnskap om hva man skal se etter, sier Vian.

Kabinlederen viser til at myndighetene både i USA og Canada har reagert raskt og fått på plass retningslinjer for ansatte i luftfarten, for å avdekke og rapportere når det oppstår mistanke om at passasjerer er om bord i et fly mot deres vilje.

– Det viser at det er mulig, bare viljen er der. Erfaringene fra disse landene må vi kunne bruke for å få i gang en liknende prosess her hjemme. Vi trenger ikke å finne opp hjulet på nytt, sier Vian.

Hun mener at et viktig moment er å få ut informasjon om at kabinansatte nå har engasjert seg i arbeidet mot trafficking.

– Da sender vi samtidig et klart signal til dem som driver med denne virksomheten om at vi følger med og skal gjøre alt som står i vår makt for å hindre at de skal lykkes. Forhåpentlig kan det ha en preventiv effekt. Ikke minst kan det være med på å redde menneskers liv og verdighet for dem som blir utsatt for vår tids moderne slavehandel, sier Vian.

"Menneskehandel skal avdekkes, etterforskes og straffes. Kompetansen til å identifisere ofre må finnes hos sentrale instanser som politi, barnevern, arbeidstilsyn, arbeids- og velferdsforvaltningen, utlendingsmyndighetene og ellers alle som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med mulige ofre. Regjeringen vil derfor satse på kompetanseheving og videreutvikle aktuelle hjelpetiltak."

Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, 2016.

Politiet er med

Det er Kriminalpolitisentralen i Norge som koordinerer den norske politiinnsatsen mot trafficking.

Politiinspektør Kjell Eirik Mortensen er leder for seksjon for etterretning og liker det han får høre om luftfartens engasjement i slike saker.

– Selv om ikke Kripos har avdekket tilfeller av trafficking på fly som har kommet til Norge, betyr ikke det at vi kan utelukke at det skjer. Samtidig er vi avhengig av tips fra publikum for å avdekke denne typen virksomhet. Fly- og flyplasspersonell er i en unik posisjon til å oppdage og vurdere situasjoner der menneskehandel pågår, sier Mortensen til Parat Luftfart.

Han sier at Kripos allerede har samarbeid med grupper av ansatte på Oslo lufthavn Gardermoen om utfordringer knyttet til situasjoner der man mistenker at menneskehandel skjer.

– I samarbeid med politi og toll på Gardermoen har Kripos denne våren gitt undervisning for rundt 160 bakkemannskaper på Gardermoen. Det vi ofte ser, er at offeret selv ikke svarer på spørsmål og ikke selv er i besittelse av for eksempel pass eller reisedokumenter, sier Mortensen.

Offer for menneskehandel vil ofte ikke svare på spørsmål og er ikke selv i besittelse av for eksempel pass eller reisedokumenter, sier politiet

Vanskelig å komme i kontakt med ofre

Mortensen sier at oppførselen deres også kan avsløre mye.

– De er ofte skremt, skamfulle eller nervøse. De unngår øyekontakt og har innøvde og inkonsekvente svar på direkte spørsmål. I tillegg kan de ha skader eller sår, sier politioverbetjenten.

Han er enig med Parat Kabinforenings nestleder Vian at det er viktig å vite hvordan man skal gå fram i slike avgjørende situasjoner:

– Dersom man mistenker at noen er utsatt for menneskehandel, skal man være varsom med å konfrontere dem det gjelder. Da er det bedre å ta kontakt med kapteinen, slik at rett person på destinasjonsstedet kan kontaktes på sambandet, for en vurdering av situasjonen, sier Mortensen.

Dette er ICAOs råd

Når et besetningsmedlem har mistanke om at vedkommende står overfor et tilfelle av menneskehandel, skal man:

· Varsle kolleger og be om deres inntrykk av situasjonen.

· Blir mistanken bekreftet, skal man forsøke å innlede en forsiktig samtale og stille spørsmål som: Hvorfor reiser du? Besøker du slektninger? Hvor skal du bo? Hvem møter deg? Hva er dine planer?

· Legge merke til om reisefølget virker nervøst, og om man forsøker å forhindre barnet eller medreisende i å snakke.

· Konferer med kolleger i kabinen og foreta en ytterligere vurdering av situasjonen.

· Ta kontakt med flyets kaptein og fortell om mistanken.

· Vurder om situasjonen kan medføre en trusselsituasjon overfor besetningen.

· Forsett å observere og gi beskjed til kapteinen hvis det oppstår noen endringer i situasjonen.