Lønnsforskjellene har sluttet å øke

Nøkkeltallene fra TBU danner en viktig del av grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

I rapporten kommer det fram at lønnsspredningen i Norge, målt ved hjelp av den såkalte Gini-koeffisienten, økte jevnt fra 1998 til 2015. Men i årene etter 2015 har utviklingen ligget tilnærmet flatt. Unntaket er kvinner, som har opplevd økende lønnsspredning også de seneste årene.

Oljeprisfall er mulig forklaring

TBU-leder Geir Axelsen tror forklaringen er sammensatt, men trekker fram oljeprisfallet i 2014 som en mulig årsak.

– Konjunkturutviklingen innenfor oljebransjen har sannsynligvis ført til en noe svakere lønnsutvikling blant noen med høyere lønn, påpeker han.

Tallene viser også at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner fortsatte å krympe i 2019. Gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte kvinner ligger nå på 88,9 prosent av gjennomsnittlig lønn for menn.

Mindre forskjeller enn i andre land

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO karakteriserer tallene fra TBU som en bekreftelse på at lønnsutviklingen har vært likeartet for brede grupper i Norge.

– Man kan være enig eller uenig om hvor jevn inntektsfordelingen i et land bør være. Noen vil si at den skal være jevnere enn i dag, andre vil mene at den er jevn nok. Men det har iallfall ikke skjedd noe vesentlig de siste årene som tilsier at denne argumentasjonen står sterkere nå enn før, sier Dørum til NTB.

Statsansatte lønnsvinnere

For de største forhandlingsområdene samlet er årslønnsveksten fra 2018 til 2019 foreløpig beregnet til 3,4 prosent, ifølge TBU-tallene. Det er en klar oppgang fra 2,8 prosent i 2018.

Reallønnsveksten var i 2019 på 1,5 prosent, det høyeste nivået siden 2013.

Lønnsveksten i industrien er foreløpig beregnet til 3,1 prosent, mens statsansatte ble de store lønnsvinnerne med en lønnsvekst på 3,8 prosent, ifølge TBUs rapport. Det bekymrer NHO.

– Hele modellen hviler på at det er de konkurranseutsatte bedriftene som skal legge rammen, sier Dørum.