Likestilling i revers
Femten år etter at Norge som første land lovfestet at det skulle være minst 40 prosent kvinner ASA-styrene har vi fått det. Men flere kvinner i styrene har ikke ført til flere kvinnelige toppsjefer.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) fikk YS' likestillingspris da han til tross for protester i eget parti foreslo kjønnskvotering i ASA-styrene. Gabrielsen var møkklei "gutteklubben grei", og mente det måtte radikale tiltak til når næringslivet ikke greide å få inn flere kvinner på egenhånd.
Mange mente at flere kvinner i styrene ville føre til flere kvinnelige toppsjefer. Så har ikke skjedd.
En ny studie fra Norges Handelshøgskole viser at andelen kvinnelige toppsjefer har ligget på rundt seks prosent i perioden fra 2003 til 2014. I ledergruppen lå kvinneandelen på ti prosent i hele perioden. Ledergruppen er definert som de fem best betalte i organisasjonen og toppsjefer er definert som den best betalte i organisasjonen.
Mari Teigen er forsker og leder for Core, senter for likestillingsforskning. Hennes studier viser samme tendens når det gjelder de faktiske toppsjefene for de 200 største selskapene i Norge. I 2014 var andelen kvinnelige toppledere 7,5 prosent, og tallet har vært stabilt de siste år.
Kvoteringsbestemmelsen virker
Selv om vi ikke har fått flere kvinnelige toppledere i næringslivet virker kvoteringsbestemmelsen.
–Kvoteringsbestemmelser fører stort sett akkurat til det de sier de skal føre til, og ikke noe mer. Sier loven minst 40 prosent kvinner i et styre, er det nøyaktig det vi får, sier Teigen til DN.
Parats leder Hans-Erik Skjæggerud, er ikke overrasket over funnene, men mener likevel kvoteringsloven er viktig og at den virker. Uten loven hadde vi ikke hatt så mange kvinner i bedriftenes styrer.
–Det er i styrene de viktige økonomiske beslutningene fattes, sier Skjæggerud.
Andre virkemidler må til
Bestemmelsen om kvotering i styrer har ikke ført til flere kvinner i toppledelsene, som mange håpet skulle bli en konsekvens.
–Skal vi få flere kvinner i topplederstillinger må det settes inn andre tiltak. Mens vi tidligere forklarte den lave kvinneandelen i ledelse med at kvinner hadde dårligere og lavere utdanning enn menn, må vi nå finne andre forklaringer når vi vet at det flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning, sier Parat-lederen.
Skjæggerud mener måten en organiserer arbeidet på er helt avgjørende. Han viser til at det særlig er når barna kommer kvinnene faller av. I samme periode fortsetter menn som før og bygger karriere. Vi mister mange gode ledertalenter i denne perioden.
–Virksomheter som greier å organisere arbeidet på en måte som gjør at kvinnene ikke faller fra i småbarnfasen, vil kunne konkurrere om de beste hodene, ikke bare halvparten av dem, avslutter Hans-Erik Skjæggerud.
