Legemiddelmangel skaper utrygghet

Ved Vitusapotek Glasshuset, midt i Bodø sentrum, rydder kampanjeansvarlig apotektekniker Knut Johansen og logistikkansvarlig farmasøyt Karl Skari tid til en prat om de daglige utfordringene legemiddelmangelen byr på hos dem.

– Vi bruker mye mer tid på å håndtere legemiddelmangel nå enn tidligere, sier Johansen.

Får ikke medisin umiddelbart Omtrent to millioner ganger i året, nærmere bestemt i 3,6 prosent av alle reseptekspedisjoner nasjonalt, får ikke pasienten umiddelbart det legemidlet legen har forskrevet, fordi legemidlet mangler i apotekhyllene. Likevel klarer apotekene i de fleste tilfellene å skaffe den pakningen som står på resepten, eller et fullgodt alternativt.

Apotektekniker Knut Johansen (t.v.) og logistikkansvarlig farmasøyt Karl Skari bruker mye mer tid på å håndtere legemiddelmangel nå enn tidligere, og snakker med kunder om medisinmangel hver eneste dag. Foto: Kristin Rosmo

I opp mot en halv million tilfeller hvert år er det likevel ikke mulig for apotekene å finne en løsning. Det viser en kartleggingsstudie om legemiddelmangel gjennomført av Apotekforeningen i vår. Antall mangelsituasjoner meldt til Legemiddelverket fordoblet seg fra 2017 til 2018. Det var også tilfelle året før. Ønsker innsyn i lagerbeholdning Når et legemiddel kommer på det norske markedet igjen etter en mangelsituasjon, tar det ytterligere noen dager før pakningene når apoteket i Bodø, siden varene distribueres via Norsk Medisinaldepot i Harstad.

– På den annen side er det også ofte slik at apotekene i den sørlige delen av landet går tom før oss som er lenger nord, så vi får hjelpe hverandre så godt vi kan, sier Johansen. Ved langvarige mangelsituasjoner bestiller de eventuelt godkjente utenlandske pakninger av samme legemiddel. En av risikoene med dette er å brenne inne med lageret hvis mangelsituasjonen løser seg før apotekets lager av utenlandske pakninger er tømt.

Ved kortvarige mangelsituasjoner sjekker de om de andre grossistene har varen på lager eller ekspederer andre pakningsstørrelser, styrker eller formuleringer. Det kan også være aktuelt å sjekke om et av de to andre Vitusapotekene i Bodø har det aktuelle legemidlet på lager

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i LMI minner om at vi er et veldig begrenset marked og kan risikere å miste muligheten til å ta i bruk nye legemidler tidlig. Foto: LMI

Om heller ikke de har legemidlet, kan det være at de tar en titt på apotek1.no for å se om et av deres apotek i byen har det aktuelle legemidlet på lager.

– Det er flott at Apotek1, i likhet med Vitusapotek, gir mulighet for å sjekke om det enkelte apotek har ønsket vare, selv om det bare opplyses om legemidlet er på lager og ikke hvor mange pakninger, sier Skari. Denne muligheten tilbys ikke hos Boots, Ditt Apotek, sykehusapotekene eller frittstående apotek.

– Dette er opplysninger som jeg undrer meg over at noen av apotekaktørene ønsker å holde skjult. Full tilgang til lagerbeholdning på det enkelte apotek ville jo totalt sett betydd bedre service til kundene. Dessuten ville apotek med varen på lager fått en mulighet for å gi en god kjøpsopplevelse for en potensielt ny kunde, sier han.

Divisjonsdirektør Bente Hayes i Sykehusinnkjøp pruter legemidler på vegne av den norske befolkningen. Foto: Sykehusinnkjøp

Konsekvenser for pasienten

Og nettopp kundenes opplevelse av legemiddelmangelen ligger apotektekniker Johansens hjerte nærmest. Han merker nå at mange kunder er kjent med problematikken med medisinmangel gjennom media. – Litt tilbake i tid ble kundene veldig engstelige i situasjoner med legemiddelmangel. Noen blir selvsagt fortsatt oppgitte når de kommer i en situasjon der legemidlet de bruker ikke er å skaffe, og lurer på hva de skal gjøre. Men vi finner så å si alltid en løsning, hevder den erfarne apotekteknikeren.

Mangler politikk for mange

Innovasjon og utvikling har definitivt sin pris. Karita Bekkemellem, administrerende direktør i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI), mener det norske systemet for innkjøp av legemidler er langt fra optimalt.

– Det er helt umulig å si at det norske systemet er optimalt. Vi ser at Norge tar i bruk nye legemidler senere enn andre land. Og vi ser at gamle, gode legemidler forsvinner fra markedet på grunn av svak lønnsomhet, sier Bekkemellem. Hun mener det avgjort er en sammenheng mellom det økonomiske regimet myndighetene er ansvarlig for, og at det oppstår mangler på legemidler. – Det blir helt feil å bare tenke pris fra myndighetenes side, og det er naturligvis slik at hele verdikjeden må ta et ansvar for at vi har leveringssikkerhet. Men det er myndighetene som eier beslutningssystemet, og det at vi har leveringssikkerhet for befolkningen, er deres hovedansvar.

Det gjelder selvsagt også for de økonomiske virkemidlene og reguleringene, sier Bekkemellem. Bekkemellem får følge av BI-professor Dalen som mener det er viktig at norske myndigheter balanserer utøvelsen av den sterke kjøpermakten og industriens vilje til å forsyne det norske markedet.

– Myndighetene klarer bare å presse industrien på pris dersom det finnes flere likeverdige behandlingsalternativer. Uten det vil «steile» krav om lav pris kunne svekke både forsyningssikkerhet og rask tilgang på innovative legemidler, sier han.

– Endrer betingelser

Bente Hayes i Sykehusinnkjøp sier det gjøres mange grep for å bedre forutsigbarhet og levere bedre til det norske markedet, og dermed gjøre det lettere for verdikjeden og industrien å innfri samfunnsoppdraget. Hun forteller at det vurderes å belønne leverandørene som innfrir leveransene.

– Det er viktig at leverandørene har nok tid på seg fra vi inngår avtaler til leveransene skal begynne. «Forecast» på volum i de ulike regionene er viktig og følges opp. På flere konkurranser er det inngått kontrakt med flere leverandører for å sikre leveranser, og vi vurderer også mulige bonus- og insentivordninger.

Det siste er en slags omvendt tankegang hvor leverandørene får belønning for å innfri leveransene i stedet for straff for ikke å levere. Det handler om å forstå markedet for å finne relevante tiltak. Det gledelige er at vi ser at flere leverandører leverer inn tilbud, sier Hayes. Mektige kjeder En viktig del av verdikjeden er aktørene som har et stort ansvar for forsyning av såkalt generika-medisin (hvor patentene er utløpt og det finnes flere produsenter), eller det Bekkemellem kaller «gammel god medisin». Det er de store grossist- og apotekkjedene.

– Apotekkjedene i Norge er en stor og viktig aktør, og de har gjennom flere år brukt sin markedsmakt og presset priser for at produsentene skal få adgang til apotekene i kjedene. De har hatt stor påvirkning på det leverandørmarkedet vi har i Norge. Det er ikke bare vi som innkjøpsorganisasjon som har bidratt til færre generika-leverandører, sier Bente Hayes.

Kommunikasjonssjef Anne Margrethe Aldin Thune i apotekkjeden Boots Norge avviser at kjedene på grunn av sin innkjøpspolitikk bidrar til legemiddelmangel.

– Vi bruker mye ressurser på å utføre samfunnsoppdraget vårt, som er å skaffe legemidler til befolkningen. Det er leveringsgraden som har høyeste prioritet når vi jobber for å avhjelpe situasjoner med legemiddelmangel. Vi må ofte ut på det internasjonale markedet for å finne alternativer i mangelsituasjoner, sier hun.

– Men kan det tenkes at dere over tid har bidratt til at det er blitt for få leverandører?

– Årsakssammenhengene er store og komplekse, og ligger ikke primært i Norge. Det som er viktig nå, er at vi finner gode løsninger sammen med myndigheter og leverandører i Norge, og at vi evner å jobbe godt over landegrensene for å avhjelpe situasjonen. Det vi ser nå, er en situasjon vi aldri har sett før, med mangel på mange legemidler i hele Europa, sier Thune.

Attraktivt, eller?

Men er det norske markedet attraktivt? Og hvor gode er betingelsene for å innfri et viktig samfunnsoppdrag?

– I balansegangen mellom samfunnets krav til effektivitet og nytte og legemiddelselskapenes krav til inntjening så er det ingen grunn til å være bekymret for selskapenes interesse for det norske markedet, sier Bente Hayes i Sykehusinnkjøp.

Bekkemellem i Legemiddelindustrien er noe mer betenkt.

– Det er en todelt situasjon. Det offentlige Norge er en sikker betaler, vi har ingen korrupsjon, og mye kompetanse og gode utbygde apotektjenester. Men vi er et veldig begrenset marked med mye konkurranse og vekt på pris. Vi må passe på at vi ikke går glipp av viktig forskning og innovasjon og mister muligheten til å ta i bruk nye legemidler, sier Karita Bekkemellem.