Lav effektivitet åpner for tingrett-kutt

Både Domstolkommisjonens delrapport om domstolstruktur og Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i ting- og lagmannsrettene spiller direkte inn i debatten om hvor mange domstoler vi trenger for å få effektivitet og høy kvalitet i rettspleien i landet. Begge rapportene kom med noen få ukers mellomrom i løpet av oktober.

Dramatisk reduksjon

Domstolkommisjonen legger ikke skjul på at den mener endringer i dagens domstolstruktur er nødvendig. Både krav til rettssikkerhet, ressursutnyttelse, digitalisering og faglig utvikling peker ifølge kommisjonen i samme retning.

«Domstolkommisjonen anbefaler med bakgrunn i sine analyser og vurderinger en tingrettsstruktur som skal være i stand til å møte utfordringene beskrevet ovenfor. Dette gjøres ved å etablere større rettskretser, og derved større domstoler, enn i dagens struktur.»

Kommisjonen foreslår at dagens 60 tingretter reduseres til 22. Siden noen av tingrettene i følge forslaget behøver lokaler på noen flere steder, blir det noe flere såkalte rettssteder totalt.

Positive til omlegging

I sitt arbeid har kommisjonen mottatt over 80 innspill om strukturendringene, de fleste om tingrettsstruktur. De fleste har, ifølge rapporten, kommet fra tingrettene selv.

I tillegg har kommisjonen notert seg mange muntlige innspill fra møter med domstolledere i alle landets lagdommer. «De fleste tingrettene er positive til strukturendringer», skriver kommisjonen, uten å erklære at delrapportens dramatiske forslag får allmenn støtte i ett og alt.

«Hensynet til fleksibilitet og effektivitet er særlig trukket fram. Mange tingretter ønsker å bli større for å være bedre rustet til å sette av nok tid og ressurser til å profesjonalisere administrasjon og ledelse samt anvende ressurser på områder som IKT, sikkerhet og beredskap. Flere har påpekt at dette kan frigjøre knappe dommerressurser som i dag brukes på slike oppgaver i små domstoler», skriver kommisjonen.

Må tygge på forslaget

Rapporten viser også til at det i Europa er en utvikling i retning av færre og større domstoler i første instans. For Norge vil dette være tingrettene.

Tidligere justisminister Jøran Kallmyr sier til Advokatbladet at han nå skal se på forslaget, som han synes går langt.

– Det er snakk om å endre rettskretser og legge ned en del tingretter, og vi er nødt til å tygge litt på forslagene, mener han.

«Domstolene bruker for lang tid»

I andre halvdel av oktober kunne riksrevisor Per-Kristian Foss legge frem en rapport for Stortinget som konkluderer med at behandlingstiden er for lang både i straffesaker og i tvistesaker.

– Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier Foss til Parat magasin.

I rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene» var det ingen av de seks lagmannsrettene som nådde målet om å behandle straffesaker i løpet av tre måneder i snitt i fjor. 20 tingretter nådde heller ikke målet. Og utviklingen går, ifølge Riksrevisjonen, i feil retning.

Lang behandling – nedsatt straff

Den lange behandlingstiden går blant annet ut over varetektsfengslede og unge personer som venter på å få sakene sine opp. I rundt halvparten av disse sakene ble tidsfristen brutt.

«I en rettsstat er det viktig at lovbrudd straffes, og det er bare domstolene som kan idømme straff. Straff gis også for å forhindre lovbrudd. Lang saksbehandlingstid i domstolene kan svekke bevisførselen og få konsekvenser for om påtalemyndigheten vurderer å anke en sak. Lang saksbehandlingstid har også medført nedsatt straff. Dette kan få konsekvenser for rettssikkerheten. I tillegg kan det være belastende for de berørte å vente på at en domstol skal behandle og avgjøre en sak», skriver Riksrevisjonen.

Direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen sier at de tar rapporten til etterretning.

– Det er dels allerede satt i verk tiltak for å møte utfordringene, og vi vil sette i gang flere, sier han.

Urke påpeker at det er høyt arbeidspress i domstolene, blant annet fordi sakene er blitt mer krevende.

– Dette bekrefter det vi har sagt lenge. Norske domstoler har svært trange budsjetter, understreker han.