Læring i sen-karrieren
Vi lever stadig lengre, og europeiske myndigheter ser etter løsninger for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i jobb. Det er noe av bakteppet for prosjektet «silver lining» hvor forskere ser på livslang læring, og hvordan dette kan bidra til å gjøre eldre arbeidstakere mer attraktive i arbeidsmarkedet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Project Silver Lining er finansiert gjennom forskningsrådet, og gjennomføres i et samarbeid mellom OsloMet, NIFU, Kompetanse Norge, Fafo og Senter for seniorpolitikk.
Sentralt i prosjektet står det å få en bedre forståelse for forholdet mellom læring, utdanning og deltakelse i arbeidslivet for de over 50 år. Samtidig har prosjektet som målsetting å undersøke og identifisere læringsformer og læringsbaner blant de over 50 år, og hvordan dette kan påvirke deres aktive deltakelse i arbeidslivet.
I en tid hvor vi lever lengre, og hvor myndigheter over hele Europa uttrykker bekymring for fremtidige pensjonskostnader – vil det å få folk til å stå lengre i arbeid være et viktig botemiddel. Les også: Lever lengre, men vil ikke jobbe lengre
Dorothy Sutherland Olsen, forsker ved NIFU, sier det har vært en markant økning i yrkesaktivitet for arbeidstakere i aldersgruppen 60 til 64 år fra 2002 og frem til i dag. – Tendensen er relativt lik for kvinner og menn, selv om det er flere menn enn kvinner i denne aldersgruppen som er yrkesaktive. Tendensen er mye tydeligere for de med lav utdanning, enn for de med høyere utdanning. Samtidig ser vi at lavt utdannende fremdeles ligger på et lavere nivå, enn de med høy utdanning, sier hun. Det er stor politisk enighet om at livslang læring og læring i sen-karrieren er viktig for at man skal kunne stå lengre i arbeid. Forskerne viser til at det er en klar sammenheng mellom utdanning sent i livet, og deltakelse i arbeidslivet som senior. Sutherland Olsen peker på at blant de som har tatt utdanning etter at man fylte 40 år, øker sannsynligheten for å stå lenger i jobb. – Våre funn viser også at arbeidsgivere og ledere har stor respekt for den kompetansen og erfaringen eldre arbeidstakere sitter på, sier hun.
Forskerne viser samtidig til at det er åpenbare avvik mellom hvilke læringsformer seniorer i arbeidslivet foretrekker, og hvilke læringsformer arbeidsgivere tilbyr. De avkrefter også myten om at seniorer i arbeidslivet i mindre grad kan tilegne seg ny kunnskap. Samtidig pekes det på at jo eldre man blir, og jo mer erfaring man har – jo større er sannsynligheten for at man utvikler egne læringsstrategier. Samtidig vil den erfaringen man har opparbeidet også kunne bidra til at man i større grad kan selektere mellom hvilke læringsaktiviteter man ønsker å delta på.
– Det er viktig at også eldre arbeidstakere får tilgang til opplæring og utdanning, men dette må i større grad være på deres premisser. Uformelle læringsaktiviteter hvor man lærer gjennom samspill med kollegaer, er en viktig læringsarena for seniorer, sier Sutherland Olsen.
