Kvinner jobber gratis resten av året

Verden over arrangeres Equal Pay Day for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Her hos oss markeres denne dagen 14. november, som et symbol på at kvinner fra denne datoen og ut året jobber «gratis» - om de sammenlignes med menn.

Likelønnsgapet tilsier at kvinnene denne dagen kunne lagt ned arbeidet, gått hjem og tatt fri resten av året. Men konsekvensen ville vært dramatisk. Likevel lar samfunnet det som av mange oppfattes som en urett, går videre.

For fortsatt er det slik at kvinner bare tjener 87 prosent i snitt av hva menn tjener. Og likelønnsgapet vokser med utdanning. Kvinner med høyere utdanning tjener i snitt rundt 80 prosent av det menn med tilsvarende utdanning tjener.

Hege Herø, spesialrådgiver i YS, sier at manglende likelønn kan handle om forskjellige former for diskriminering.

– Det viktigste bidraget til likestilling mellom kvinner og menn er at kvinner fullt ut kan forsørge seg selv, sier hun.

Kvinner jobber deltid, menn jobber heltid

Herø sier at i likestillingslandet Norge er det fortsatt ikke slik.

­– Kvinner jobber ofte deltid i offentlig sektor, mens menn for det meste jobber heltid (og overtid) i privat sektor. Hovedansvaret for omsorgs- og husarbeid er fortsatt ujevnt fordelt i norske hjem, sier hun.

Herø sier at som om ikke dette er nok så vokser lønnsforskjellene mellom kvinner og menn når de får barn.

– Kvinner taper på å bli mødre, mens menn vinner på å bli fedre. Summen av alt dette er at kvinner har lavere inntekter enn menn både mens de er yrkesaktive og som pensjonister, sier hun.

Lønnsgap mellom sektorene

Kristin Alsos, forskningsleder i FAFO, sier til Parat24 at likelønnsutfordringen i dag skyldes et lønnsgap som til en viss grad skyldes at kvinner og menn jobber i forskjellige sektorer.

– Om arbeidsmarkedet var mindre kjønnsdelt, eller om lønnsforskjellene mellom sektorene var mindre, ville det vært et viktig bidrag til å viske ut likelønnsutfordringene, sier hun.

Alsos sier det er både fordeler og ulemper med dagens tariffregime og system for lønnsfastsettelse.

– Man har vel så langt tenkt at i dagens modell så oppveies ulempene av fordelene med modellen. Modellene vår bidrar til at man får løftet de med lavest lønn, samtidig som man forhindrer store lønnsforskjeller. Samtidig er nok ikke modellen egnet til å ta grep som gjør noe med lønnsforskjellene mellom sektorene, sier hun samtidig som hun peker på at modellen har vært viktig for å gi oss en rekke viktige sosiale reformer som ferie, velferdspermisjon og foreldrepermisjoner.

Vanskelig å finne en bedre modell

Alsos sier at en av utfordringene er at om man har noen strukturelle forskjeller i bunn, så klarer man ikke gjennom dagens modell for lønnsfastsettelse å rette opp disse forskjellene.

– Samtidig er det vanskelig å se for seg andre modeller for lønnsfastsettelse som skal være bedre, enn den vi har i dag. Det betyr at partene står igjen med å måtte prioritere likelønn innenfor dagens modell og ramme, og samtidig være forberedt på å ta tiden til hjelp, sier hun.

Hege Herø sier at familiepolitiske tiltak som delt foreldrepermisjon og full barnehagedekning er en selvfølgelig del av likestillingspolitikken.

– Samtidig må arbeidsgivere i offentlig sektor tilby hele stillinger og bedre arbeidsvilkår, slik at flere kan klare å jobbe mest mulig og lengst mulig, sier hun.

Herø peker også på at involvering av tillitsvalgte i prosesser knyttet til lønnsfastsettelse og arbeidsvurdering har vist seg fruktbart.

– Økt innsyn i virksomhetenes lønnssystemer hindrer at kvinner systematisk blir taperne i lokale lønnsforhandlinger. Derfor er det bra at den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven forutsetter at det foretas lønnskartlegginger i virksomhetene hvert annet år, sier hun.

Herø påpeker også at YS følger også prosessene i EU med stor interesse, siden den påtroppende lederen av EU-kommisjonen har likelønn og økt åpenhet om lønn høyt oppe på sin agenda.