Les

Kritisk til oljepengebruken

Regjeringen bevilger penger til flere gode formål gjennom revidert nasjonalbudsjett, men møter kritikk fra ledende økonomer for oljepengebruken. Bekymringsfullt, mener nestleder i Parat.
Av Arve Sigmundstad 15.05.2019 10:38

Regjeringen tok ekspertene på senga ved å varsle at de vil bruke hele 238 milliarder kroner av oljefondet i år – 7 milliarder mer enn anslått da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst. Og det til tross for at farten og optimismen i norsk økonomi har tatt seg opp til et nivå som er det høyeste siden oljeprisene stupte i 2014.

Nestleder i Parat, Unn-Kristin Olsen sier det er bekymringsfullt at regjeringen øker oljepengebruken på denne måten.
– Det er ingen kriser i Norge nå som gjør det nødvendig med et slikt økt forbruk. Jeg er bekymret for at regjeringen med dette merforbruket svekker kommende generasjoners andel av oljefondet, og at dette kan redusere nasjonens handlingsrom ved fremtidige finanskriser eller endringer i sysselsettingen, sier hun.

Også i YS er man kritisk til regjeringens oljepengebruk. YS peker på at
den norske økonomien har kommet seg raskere ut av nedturen etter oljeprisfallet enn forventet. I 2018 ble arbeidsledigheten lavere og sysselsettingsveksten høyere enn man så for seg. Nå i 2019 ser investeringene ut til å øke mer enn man trodde da statsbudsjettet ble utformet i høst.
– I en slik situasjon er det vanskelig å se for seg at en oljepengebruk som bidrar til å øke etterspørselen i økonomien ytterligere er riktig for å sikre god økonomisk utvikling, sier sjeføkonom i YS, Nina Skrove Falch.

Skrove Falck sier regjeringen argumenterer for det økte uttaket av oljepenger med at budsjettimpulsen fra oljefondet i 2018 ble lavere enn forventet, og oljepengebruken i 2018 og 2019 i gjennomsnitt virker nøytralt på etterspørselen i økonomien.
– Det er et merkelig argument. Vi bør øke oljepengebruken de årene økonomien vår trenger et løft, ikke når den klarer seg helt fint selv, som tilfellet har vært både i 2018, og så langt i 2019, sier hun.

Blir kritisert av egne ungdomspartier
Regjeringspartiene blir kritisert også fra sine egne ungdomspartier.

– Regjeringen oppfører seg som et barn foran en godtepose. De klarer ikke motstå fristelsen til å ta penger som hører fremtiden til, sier Unge Venstre-leder Sondre Hansmark Persen til NTB.

– Det må være digg å være voksenpolitiker i dag og kunne ta seg slike friheter, men det er skikkelig kjipt for oss som kommer etter og som må rydde opp, sier KrFU-leder Martine Tønnessen.

Unge Høyre-leder Sandra Bruflot sier hun synes det er rart at statsministeren og finansministeren snakker om at handlingsrommet blir mindre og at vi må prioritere hardere, for så å gjøre det motsatte i budsjettet, mens AUF-leder Ina Libak «synes det er trist at regjeringspartiene ikke klarer å enes om hvilke saker de ønsker å prioritere ".

Også ungdomsorganisasjonene til SV, MDG og Sp er kritiske til oljepengebruken. Den eneste ungdomspartilederen som forsvarer regjeringens oljepengebruk, er FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud.
– Bruk av oljepenger kan være riktig så lenge det brukes til å investere i norsk velferd, sier Svendsrud ifølge NTB.

Kraftig ekspansivt
Den økte pengebruken bidrar til å gi budsjettet en ekspansiv vekstimpuls på 0,5 prosent, som betyr at den vil påvirke økonomien i stor grad.

Regjeringen venter at BNP for Fastlands-Norge skal vokse med 2,7 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er høyere enn den langsiktige trenden.

De positive utsiktene for norsk økonomi gjenspeiler seg også i den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet, der ledigheten er ventet å synke ytterligere i år, til 3,7 prosent.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum skriver på Twitter at den samlede budsjettimpulsen for 2018 og 2019 har gått fra svak brems til svak gass.
– Som regjeringen godt vet, er dette unødvendig når økonomien vokser over normal marsjfart og pengene behøves senere, skriver han.

Jensen: – Nøytralt samlet sett
Finansminister Siv Jensen ber kritikerne lese grundig analysene og vurderingene som ligger til grunn for finanspolitikken.

– Det er ingen god idé å stirre seg blind på budsjettimpulsen alene, sier Jensen og argumenterer for at det av og til er fornuftig å se på budsjettpolitikken i et toårsperspektiv, som hun hevder også Stoltenberg-regjeringen gjorde i 2012 og 2013.

– Det er ikke fordi vi gir mer gass i år, men fordi vi brukte mindre penger i fjor at budsjettimpulsen er positiv. Sett samlet for 2018 og 2019 er impulsen tilnærmet nøytral, sa hun.

Reduserte inntekter, først og fremst som følge av økt andel elbiler og senere salg av klimakvoter, samt uforutsette utgifter, blant annet knyttet til Helge Ingstad-forliset, er grunnen til at regjeringen faser inn mer oljepenger i år.

Våre medlemsblader
Video

Statskonferansen 2019 direkte

Nytt fra Parat i uke 14

NHO-oppgjøret i havn

Tiltak for økt sysselsetting

Nyheter fra Parat24 i uke 12

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Besøksadresse

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com