Krisen har rammet likestillingen

Nasjonal likestillingskonferanse, arrangert av Bufdir og Kulturdepartementet, inviterte onsdag forskere og representanter for myndigheter og arbeidstakergrupper for å diskutere følgende av pandemien i et likestillingsperspektiv. Én ting var de alle enige om: Pandemien har rammest hardest dem som også før krisen stod i en sårbar situasjon.

Enda ikke full oversikt

Statsminister Erna Solberg (H) mener det vil ta lang tid før vi har en fullstendig oversikt over hvilke innvirkninger pandemiens smitteverntiltak har hatt på likestilling og mangfold.

– Vi ser at det har vært en økning i lønnsforskjellen mellom kvinner og menn fra 2019 til 2020, men vi må huske på at arbeidsmarkedet har vært i en unntakstilstand. Samtidig registrerer vi at pandemien kan gi alvorlige tilbakeslag for kvinners rettigheter og likestilling, og vi vil jobbe for å inkludere kjønnsperspektivet i arbeidet vårt nasjonal og globalt. Regjeringen vil følge nøye med fremover, og vil legge frem en ny likestillingsstrategi denne våren, sa Solberg i sin innledning.

Ifølge kulturminister Abid Raja har myndighetene plikt til å vurdere likestillingskonsekvenser i sitt arbeid med smitteverntiltak under pandemien.

– Det vi overordnet vet er at likestillingen har fått seg en knekk under pandemien, og har forsterket de negative konsekvensene for mange – særlig for dem som lever under negativ sosial kontroll. Denne kampen er i vår samtid også en av de aller viktigste likestillingskampene, sa han.

Forsterket sårbarhet

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det viktigste nå er å rette mindre oppmerksomhet mot hva som har blitt verre under pandemien, men heller sette søkelyset på hvilke mangler i samfunnet pandemien har avslørt og forsterket.

– Pandemien har vist at systemene har en sårbarhet i utgangspunktet, og disse sårbarhetene har blitt forsterket. Jeg er fremover opptatt av at vi må rette oppmerksomheten mot de utsatte gruppene, sa hun under konferansen.

Kvinner er overrepresentert i tjenestesektoren, som har blitt hardest rammet av permitteringer og oppsigelser.

– Dette har ført til at kvinner i enda større grad enn menn har blitt rammet av pandemien, også når det gjelder det økonomiske aspektet, sa viseadministrerende direktør i UN Women, Åsa Regnér.

Rammet lavlønte hardere

Forsker ved Fafo, Ragnhild Steen Jensen, mener også at utbredt bruk av deltidsstillinger i kvinnedominerte yrker fører til at flere nå må ha flere jobber for å få endene til å møtes.

– Kanskje er det pandemien som må til for å gjøre noe med dette? Uansett har pandemien og følgetiltakene rammet arbeidstakere med lav lønn og lav utdanning sterkest, sa hun i sitt innlegg.

Avdelingsdirektør i KS, Marit Roxrud Leinhardt, mener flere bør utnytte seg av muligheten til utdanning eller omskolering i perioden man er permittert.

– Vi ser at bare tre prosent har benyttet seg av denne muligheten. Det er en jungel av utdanningsmuligheter, og vi ser at hverken NAV eller andre hjelpeetater har et likestillingsperspektiv når det gjelder dette. Det er viktig å informere kvinner til å ta utdanning, og til å fullføre utdanningen selv om man kommer tilbake i jobb, sa hun, og minnet om at det nå er på plass tre partssammensatte utvalg for å rette oppmerksomheten i større grad mot omskolering.

Krise betyr endring

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, påpekte at krise betyr forandring og endring.

– Dette gir oss en enorm mulighet. Den griper vi best i et trepartssamarbeid, og vi trenger kjapphet. Jeg ønsker meg en nasjonal oversikt over bemanning og kompetansebehov, slik at vi kan handle deretter. Dersom vi går tilbake til "business as usual" har vi mistet denne muligheten, sa hun.