Krever kompetansetiltak i tariffavtalene
I vårens lønnsoppgjør fremmer YS for første gang konkrete krav om kompetanseutvikling. – Siden dette er et hovedoppgjør der hele tariffavtalen skal revideres, vil vi løfte kompetanse inn i forhandlingene, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På tirsdagens inntektspolitiske konferanse vedtok YS de overordnede kravene for tariffoppgjøret i 2020. I tillegg til krav om reallønnsvekst og pensjon, vedtok hovedstyret flere konkrete krav om kompetanseutvikling.
– Kompetanseutvikling har tradisjonelt vært en oppgave for arbeidsgiver og myndighetene. Men dette området er for viktig til at vi kan overlate det til andre alene. Som fagbevegelse må vi ta et større eierskap. Derfor vil vi ha det inn i tariffavtalene, sier Kollerud
Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier at disse kravene også vil bli fremmet i frontfaget, hvor Parat er en av forhandlingspartene.
– Siden dette er et hovedoppgjør der hele tariffavtalen skal revideres, vil vi løfte kompetanse inn i forhandlingene. For oss er det avgjørende å sikre at våre medlemmer får utvikle seg i tråd med det som kreves av kunnskap og ferdigheter fremover. Det er både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at vi forplikter oss til dette gjennom tariffavtalene, sier hun.
Kollerud og Olsen fremhever at tydeligere ansvar for kompetanseheving vil komme hele samfunnet til gode.
– Vi ser at særlig de med høy utdannelse tar mest og får mest etter- og videreutdanning. Vi må sørge for at enda flere hever kompetansen sin gjennom yrkeslivet, også de med lav utdannelse. Det er et felles ansvar for alle tre parter, og noe som vil komme hele samfunnet til gode, sier de.
Dette er kravene om kompetanseutvikling YS har vedtatt:
– Partene i den enkelte virksomhet må prioritere oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet, slik at man i fellesskap kan identifisere kompetansegap og utvikle strategi for riktig kunnskapsutvikling i virksomhetene.
– Det skal avsettes tilstrekkelig tid for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling i arbeidstiden.
– Det må må etableres et kollektivt kompetansefond som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling, og virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i ansattes kompetanseutvikling. Disse ordningene bør supplere, ikke erstatte, arbeidsgivers ansvar for å finansiere kompetansetiltak i tråd med virksomhetens behov.
Les også: YS forventer reallønnsøkning
