Kontorstrid i nye landskap

Milliarder av kroner investeres akkurat nå i alt fra nytt regjeringsbygg i Oslo sentrum til flere nye store utbygginger i landets universitets- og høyskolesektor. Gjennomgående opplever ansatte at de nye byggene domineres av løsninger med åpne kontorlandskap, uten at de ansatte opplever å ha blitt hørt tilstrekkelig i planleggingsarbeidet.

Gjenreisingen av Oslos regjeringskvartal og storstilte nybygg- og oppgraderingsprosjekter ved Universitet i Bergen er eksempler på prosjekter som vil medføre nye, åpne landskap for tusenvis av kontoransatte. Med dette følger intense diskusjoner for og imot åpne løsninger kontra cellekontorer. Regjeringens norm for aktivitetsbaserte arbeidsplasser, forkortet til ABW (Activity Based Working), rulles ut for fullt – og er allerede implementert i eksempelvis NAV.

«Tydelig skepsis»

Nylig kom kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland med stortingsmeldingen om det nye regjeringskvartalet. Slik omtaler stortingsmeldingen fagbevegelsens engasjement knyttet til regjeringsbygget:

«Organisasjonene har i særlig grad vært opptatt av – og hatt synspunkter på – arealnormen og utformingen av arbeidsplasskonseptet, og har i den sammenheng tilkjennegitt sin tydelige skepsis bl.a. i form av underskriftsaksjoner og avisinnlegg.»

Det bedyres i meldingen at de ansatte har vært trukket direkte med i planleggingsarbeidet, i tillegg til dialogen med organisasjonene gjennom faste møter siden 2013.

«Disse møtene avholdes nå om lag én gang hver måned. Formålet er å informere og innhente synspunkter fra de ansatte på alle sider ved prosjektet,» heter det i regjeringsbyggmeldingen til Stortinget.

En kald skulder

Stortingsmeldingen kan likevel oppfattes som en kald skulder til en felles protest fra 2500 medlemmer fra fagforbundene Unio, Parat, Akademikerne og NTL med arbeidsplass i departementene.

Protesten ble levert 1. juni 2018, der det ble argumentert hardt mot planene om at de aller fleste som kommer på jobb i de nye kontorene, som skal stå ferdig i løpet av de kommende ni årene, ikke får faste arbeidsplasser men må ta til takke med «clean desk». Organisasjonene protesterer ikke minst mot arealnormen som tilsier et snitt på 23 kvadratmeter per ansatt.

«Dette er en gruppe ansatte som ikke ofte protesterer mot beslutninger fattet av regjeringen. At så mange er bekymret for sin egen arbeidssituasjon, er et kraftig signal som statsråden bør lytte til,» het det i utspillet fra Parat og de andre organisasjonene i fjor.

Krever 32 kvadratmeter

Under den åpne høring om regjeringsbyggmeldingen i Stortingets kommunalog forvaltningskomité, konstaterte NTL-leder Kjersti Barsok at denne underskriftskampanjen overhode ikke hadde ført frem. Hun sa at prosjektet tvert om var blitt offer for lite gjennomtenkte kutt.

Hun fortalte politikerne på Stortinget om sin forbauselse over at ingen skal få faste kontorplasser, og at det skal være 25 prosent underdekning av plasser.

– Nei, våre tillitsvalgte og medlemmer føler ikke at vi har blitt lyttet til, sa Barsok.

Hun påpekte at 32 kvadratmeter per ansatt må være normen arbeidsplassene.

– Å fremtvinge åpne løsninger på tross av de ansatte, og på tross av forskning om produktivitet og arbeidsmiljø, er simpelthen uforståelig for oss, sa NTL-lederen og oppfordret komiteen til å be regjeringen komme med et nytt alternativ med store nok arealer som kan gi rom for gode arbeidsplasser i det nye regjeringskvartalet.

Skulle politikerne gå for at alle ansatte skal få fast plass, samt cellekontorer til halvparten, vil det medføre en fordyrelse av det nye regjeringskvartalet på 1,5 milliarder kroner. Det vil kreve et ekstra areal på opp mot 20 000 kvadratmeter, sammenlignet med den krympede versjonen som Stortinget nå skal ta stilling til.

Høyskoler og universiteter

Randi Heimvik, hovedtillitsvalgt for Parat ved Universitetet i Bergen, har en ekstra grunn til å være opptatt av spørsmålet om hvordan kontorarbeidsplassene utformes. Medarbeidere med nedsatt hørsel, som hun selv har, er blant de som opplever store utfordringer med å jobbe i kontorlandskap.

– Det er ikke alle som kan sitte i et åpent landskap, selv om det er mange som ønsker det og synes det er helt topp. Mange som synes dette er veldig vanskelig med tanke på både arbeidsoppgaver og handicap, sier Heimvik. Ifølge henne bør arbeid med personalsaker og sensitive opplysninger utføres på et kontor hvor døren kan lukkes.

Det er stor byggeaktivitet ved Universitetet i Bergen, og Parats hovedtillitsvalgte Randi Heimvik er med rette bekymret for konsekvensen av de nye, åpne kontorlandskapene. Her foran administrasjonsbygget i Nygårdsgaten 5. Foto: Gorm K. Gaare

Heimvik forteller at Universitetet i Bergen har mange nybygg under utvikling, hvor kontorlandskap er gjennomgangstonen for fremtidens UiB-arbeidsplasser.

– Ledelsen har bare bestemt at sånn skal det være, uten å gjennomgå en prosess med oss for å se hvilke behov vi har, hvilke arbeidsoppgaver vi har og hvilke fag vi skal ta inn i det åpne landskapet, sier Heimvik.

Hun trekker også frem UiBs innføring av Skype for Business som telefonsystem. Det viser seg å være svært utfordrende for henne og andre med nedsatt hørsel å bruke i det daglige arbeidet, i tillegg til at det er svært vanskelig å kombinere jobbing i landskap med høreapparat.

Store arealforskjeller

Rundt 3800 har sin daglige arbeidsplass ved UiB, som med et samlet eiendomsareal på 406 000 kvadratmeter er en av landets største eiendomsforvaltere. Av dette utgjør til sammen 147 000 kvadratmeter kontorareal. UiB-ledelsen jobber etter en masterplan for utvikling av bygningsmassen, det vil si planen for oppussing og nybygging. Der beskrives arealene for ansatte slik:

«Det er imidlertid stor forskjell på hvor mye den enkelte arbeidstaker har til disposisjon. Mye av dette har historiske årsaker. De store kontorene som var tidsriktige i tidligere generasjoner, kan utnyttes på en annen måte i dag for å møte dagens behov både for forsknings- og læringsmiljø og for kostnadseffektivitet.»

Universitetets kontorareal per ansatt er rundt 40 kvadratmeter, som er betydelig høyere enn regjeringens nye norm på 23 kvadratmeter. Arealet beskrives som høyt, og «arbeidet med arealeffektivisering vil være sentralt i universitetets framtidige arealforvaltning.»

Arbeidet følges med argusøyne av de ansatte, og mens det er et månedlig kontaktmøte for regjeringsbygget, har bergensuniversitetet et kontaktmøte annenhver uke.

Sakset om åpne landskap

Debatten om kontorutforming når nye høyder i det store byggeprosjekter i offentlig sektor skal settes ut i livet.

«Vi har i mange år hatt kunnskap som entydig sier at dersom man skal holde på med arbeid som krever konsentrasjon, så må kontorlandskap unngås. Deling av kontor eller kontorlandskap anbefales ikke for denne type arbeid. Det gir nedsatt produktivitet, øker antall feil og gir ansatte hodepine og manglende trivsel på jobb.»

Bente Elisabeth Moen,

Professor i arbeidsmedisin og global helse, UiB

«Kontorlandskap og fleksikontor kan være gunstig for arbeidstakere der arbeidsoppgavene forutsetter tett samarbeid med andre arbeidstagere som i avisdesker, prosjektgrupper, arkitektkontorer, kontrollrom som «Cape Canaveral» osv. For arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse er det vanskelig å finne positive effekter.»

Jan Vilhelm Bakke, PhD, overlege i Arbeidstilsynet og Knut Inge Fostervold, Dr. psychol, Førsteamanuensis,

Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

«Det føles nesten mer ensomt å sitte i landskap enn på cellekontor. Jeg har fått tilbakemeldinger fra enkelte om at de er blitt mer produktive av å jobbe i landskap fordi man snakker veldig mye mindre med kolleger. Men de sier også at trivselen er blitt mye lavere.»

Marianne Barry, NAV.

Regjeringens nye kontorstandard

Planen er at de første nye kontorarealene i det nye regjeringsbygget skal være klare til bruk i 2024, og hele prosjektet skal stå ferdig i 2028– altså om ni år.

Slik beskriver stortingsmeldingen et standard kontorareal i det nye regjeringskvartalet, med sine ulike funksjonelle soner:

• En hovedsone med individuelle arbeidsplasser og rikelig med multirom og stillekontor.

• En buffersone med møterom og interne tilpasningsarealer som plasseres strategisk som buffer mot lyd og gangtrafikk inn mot arbeidssonen.

• En sosial sone som skal være et naturlig samlingspunkt med mulighet for sosialisering, kaffepauser, uformelle sammenkomster osv.

Støttefunksjoner som garderober, WC, personlige skap osv. plasseres i tilknytning til den sosiale sonen. I tillegg er det for hvert departement satt av fem prosent av arealet til lokalt delt arbeidsplassareal. Hvert enkelt departement kan bestemme hvordan de vil utnytte dette. Det kan for eksempel brukes til flere stillerom, lesesal, prosjektrom eller andre typer rom som det er behov for.

Kilde: Stortingsmelding 21, Nytt regjeringskvartal.