Kompetansen Norge trenger

Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

Dette er en av konklusjonene til det regjeringsoppnevnte utvalget, som har vurdert hva slags kompetanse Norge trenger fremover.

Det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget har fått i oppdrag å vurdere hva slags kompetanse Norge trenger i fremtiden. Onsdag la de frem sin første rapport.

- Flest mulig må få anledning til å komme i jobb og å bli værende i arbeidslivet lengst mulig. Det er viktig både for å hindre utenforskap og for å opprettholde en god velferdsstat. Nøkkelen til dette er kompetanse. Slik kommenterer YS-leder Jorunn Berland rapporten.

Betydelige rekrutteringsproblemer i noen yrker

- Når utvalget slår fast at hensynet til arbeidsmarkedet i liten grad styrer de unges valg av utdanning, må det gjøres noen vurderinger. Vi kan ikke ha det slik at det er de individuelle valgene av utdanning som styrer hvilken kompetanse norsk arbeidsliv har tilgang på, sier YS-leder Jorunn Berland.

I noen yrker har man betydelige problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, i følge utvalget. Problemene er størst innen bygge- og anleggsvirksomhet. Også bransjer som undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon sliter.

- Vi må se på hvordan dimensjoneringen i utdanningssystemet er rigget, understreker Berland.

Digitalisering og automatisering endrer hva slags kompetanse det er behov for

Utvalget peker også på at digitalisering og automatisering endrer behovet for kompetanse – i alle yrker. Mange arbeidsoppgaver vil overtas av maskiner. Nye jobber vil komme til.

YS Arbeidslivsbarometer for 2017 viser hvordan arbeidstakerne reagerer på at roboter kan komme til å ta over jobbene deres. (Her kan vi sende over mer materiale hvis du ønsker det): Stadig flere forstår at roboter kan ta over arbeidsoppgavene. Og det er de unge som i størst grad ser for seg at deler av arbeidsoppgavene kan digitaliseres.

I 2016 svarte 69 prosent av respondentene i YS Arbeidslivsbarometer kategorisk «nei» på spørsmålet om de så for seg at arbeidsoppgavene kunne utføres digitalt eller maskinelt. I 2017 sank antallet som svarte nei på dette spørsmålet med ti prosent.

- Vi vet av erfaring at en rekke manuelle og rutinepregede jobber som ikke krever høye formelle kvalifikasjoner vil forsvinne. Vi har sett det i lengre tid, som for eksempel i produksjons- og prosessindustrien.

YS-lederen mener vi må stille oss positive til ny teknologi, men at det samtidig blir en viktig samfunnsoppgave å sikre at alle typer arbeidstakere nyter godt av utviklingen, ikke bare de høyest kvalifiserte.

Høyt kompetansenivå i Norge, men den kan bli bedre

Norge har høy produktivitet sammenlignet med de fleste land, i følge utvalget. Viktige årsaker er et relativt høyt utdanningsnivå og god kompetanse i arbeidsstyrken.

- Voksne nordmenn skårer høyt på grunnleggende ferdigheter, i forhold til andre OECD-land. Det er oppløftende å se at vi har et godt nivå på kompetansen, sier Berland.

- Nordmenn tilegner seg mye kunnskap gjennom jobb. Derfor er det viktig at vi

utvikler et godt system for å dokumentere kompetanse vi tilegner oss i arbeidslivet. Og slik kompetanse må bli verdsatt på lik linje med formell utdanning.

Bildet: F.v. Bente Søgaard, seniorrådgiver i YS og medlem av Kompetansebehovsutvalget, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og utvalgsleder Steinar Holden.