Les

Kompetanse er ryggraden i Lykkelandet

Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen. Foto: Kilian Munch/Virk
Vi lever i et lykkeland, det var gjennomgangstonen for årets Virke-konferanse. Samtidig er det skyer i horisonten, og spørsmålet om hvordan vi bygger kompetanse for å fortsette å være lykkelandet står sentralt både for myndighetene og partene i arbeidslivet.
Av Arve Sigmundstad 06.11.2019 12:57

Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, innledet årets Virke-konferanse med å slå fast vi lever lenger, andelen voksne med høyere utdanning øker, vi har en lav arbeidsledighet og en høy sysselsetting for begge kjønn.
– Arbeidslivets parter snakker godt sammen, selv om vi ikke alltid er enig. Vi er heldige, vi som lever i lykkelandet Norge. Men kommer det til å vare, klarer vi å omstille oss som samfunn, er spørsmålene Horneland Kristensen legger på bordet i sin innledning.

Direktøren i Virke sier vi lærer opp for få folk i fag arbeidslivet har bruk for.
– Vi må la arbeidsgiverne selv, sammen med arbeidstakerne, komme frem til og utvikle den kompetansen vi faktisk trenger i arbeidslivet. Hvis vi får til en arbeidslivsstyrt kompetanseutvikling, da er vi også bedre rustet til å møte den store omstillingen vi står overfor, i næringslivet og samfunnet, sier han.

Les også: Kompetanse blir flaggsak
Les også:
Kommentar: Arbeidstid som flaggsak

Andreas Schleicher, direktør for utdanning i OECD, er langt på vei enig med Virke-direktøren.
– Norsk arbeidsliv og norske arbeidsplasser har alltid vært et sted for læring, sier han.

Schleicher peker likevel på en utvikling hvor nyutdannede har problemer med å finne seg en jobb, samtidig som næringslivet på en rekke områder strever med å finne kandidater med den riktige kompetansen.
– Folk lærer forskjellig, da må det også legges til rette for differensiert og tilpasset læring på arbeidslivets premisser, sier han.

Se også: Parats kompetanseportal
Les også:
Trenger kunnskap, vil ikke på kurs

Kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner (H), sier de største samfunnsendringene ofte kommer med innføringen av ny teknologi som hjulet eller internett.
– Det er ikke lett å spå om hvilke nyvinninger som vil komme fremover, og hvordan dette vil prege livene og hverdagen vår, sier han.

Sanner sier det er stadig flere arbeidstakere som bekymrer seg for at de vil gå ut på dato.
– Jeg tror likevel at innovasjon og nyskaping vil gi oss flere muligheter enn utfordringer, sier han.

Les også: Økt kompetanse i ny reform
Les også: Mange trenger ny kompetanse, men er lite villig til å lære noe nytt
Les også: Trenger kompetanse, nøler med utdanning

Sanner peker på det paradokset at flere virksomheter i dag rapporterer om vansker med å finne riktig kompetanse.
– Den teknologiske utviklingen går nå så raskt, at flere bedrifter opplever et kompetansegap. Altså et gap mellom den kompetansen virksomheten har behov for, og den kompetansen arbeidstakerne har. Det betyr at bedriftene må investere meg i å bygge kompetanse hos sine ansatte, og de ansatte må være villig til å bruke av sin fritid for å bygge kompetanse, sier han. Det er helt klart en erkjennelse av at her har vi alle en jobb å gjøre, sier han.

Sanner sier at om man ser hva næringslivet etterspør, så er dette i stor grad ansatte med fagbrev eller høyere yrkesfaglig kompetanse.
– Bedriftenes behov er i stor grad knyttet til de praktiske utdanningene. Gjerne kombinasjonen av et fagbrev, gjerne med påfyll av digital kompetanse, sier han.

Sanner sier det vil bli færre oppgaver for folk uten utdanning eller fagbrev, som en naturlig konsekvens av digitalisering og robotifisering.
– Da må vi gjøre det enklere å bygge kompetanse og ta utdanning. Som myndigheter kan vi blant annet gjøre noe med virkemiddelapparatet. La meg ta lånekassen som et eksempel, den har tradisjonelt vært tilpasset heltidsstudenten. Nå gjør vi endringer, for å større grad også tilpasse denne til arbeidslivets behov, sier han.

Les også: Stortinget debatterer ny kompetansereform
Les også:
Gir regjeringen råd for å hindre at ansatte går ut på dato
Våre medlemsblader
Video

Halloweenmannen

Ikke et veldedighets­prosjekt

Nærpolitireformen: Dette mener norske politifolk

Hva er digital transformasjon?

Lederkonferanse for første gang i Parat

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo