Iver og engasjement
En fagforening er ikke bare en serviceorganisasjon. Det organiserte arbeidslivet slik vi kjenner det, er en avgjørende del av grunnmuren for det norske samfunnet slik vi kjenner det. Vær ivrig, vis at du bryr deg og er engasjert – vi er endel av noe som er større enn bare individets egeninteresser, det var budskapet fra ungdommen på Parats Statskonferanse mandag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Organisasjonsgraden, eller hvor mange av oss som er organisert synker. Nå er den nede på 49%. De uorganiserte er i flertall. Samtidig viser en studie gjennomført av tankesmien Agenda at 8 av 10 aldri har blitt spurt om de kan tenke seg å bli medlem i en fagforening.
Kommentator i Agenda Magasin, Axel Fjeldavli, sier unge oftere er uorganisert enn eldre, men dagens unge er faktisk litt flinkere enn de unge var på 90-tallet.
– Det litt motbakke å nå ut til de unge, men med litt begeistring er det mulig å bli bedre enn i dag, sier han.
Og nettopp iver, begeistring og engasjement skulle vise seg å være en gjennomgangstone ikke bare fra Fjeldavli, men også fra Janne Handrum (lærling og Parat-medlem) og Ina Maria Hansen (styremedlem Parat Ung).
– De første 10 årene jeg jobbet i apotek, var jeg ikke organisert. Men så var det en kollega som spurte om hun ikke kunne få verve meg, slik at hun kunne få en vervepremie, og så tenkte jeg «ja, hvorfor ikke» - og så ble jeg med, sier Ina Maria Hansen.
Janne Handrum forteller at da hennes første møte med en fagforening og Parat var en invitasjon til å bli med og spise pizza. – Jeg var ny på arbeidsplassen, og svarte selvsagt ja. Denne kvelden lærte jeg mer om Parat, og om hva den lokale fagforeningen jobbet med, sier hun. Fjeldavli mener det er verdt å stille spørsmålet om vi ikke har en høy organisasjonsgrad.
– Arbeidstakernes krav om fordeling av veksten, mister både legitimitet og styrke om ikke mange er organisert. Dette vil igjen føre til at veksten hemmes om ikke arbeidsgivere og arbeidstakere er jevnbyrdige medspillere innenfor ryddige rammer, sier han.
Han sier at nettopp derfor er det viktig å styrke den norske modellen.
– Om utviklingen med redusert organisasjonsgrad fortsetter i samme spor fremover mot 2030, vil Norden som helhet ha lavere sysselsettingsgrad og høyere inntektsforskjeller enn hva Tyskland har i dag, sier Fjeldavli.
Fjeldavli sier spørsmålet om hvordan man kan nå de unge og organiserte er viktig.
– Det er likevel verdt å spørre om vi egentlig trenger andre virkemidler for å nå de unge, enn hva vi trenger for å nå de eldre. Kanskje er det heller slik at vi må jobbe med økt begeistring for fagbevegelsen blant alle grupper, sier han.
Handrum sier det er gratis for lærlinger å være medlem i Parat.
– For min del var det et viktig argument da jeg valgte å bli medlem. Det handler både om at man som lærling har dårlig økonomi, men også om at man kanskje ikke helt vet eller ser verdien av å være organisert. Men etter å ha blitt medlem, så lærer man og ser verdien av det organiserte arbeidslivet, sier hun.
Hansen sier det kan virke komplisert å være organisert, eller i det minste kan det være komplisert å forstå hva fagforeningene holder på med.
Når så mange som 8 av 10 uorganiserte forteller at de aldri har blitt spurt om å organisere seg, er det åpenbart at vi har en jobb å gjøre med å rekruttere nye medlemmer. Samtidig viser også tallene at potensialet for vekst er stort.
– Jeg tror det er viktig at de tillitsvalgt kjenner at det de og fagforeningen holder. På med er viktig. At man er endel av et større prosjekt, noe som betyr noe, sier Fjeldavli.
Hansen sier det er viktig å kjenne sitt publikum, å vite man snakker med.
– Da kan man også velge den argumentasjonen som man tror vil fungere overfor den som hører på, når du skal prøve å rekruttere nye medlemmer, sier hun.
Janne Handrum, lærlingen i panelet fikk debattens siste ord.
– Vær ivrig, vis at du bryr deg og er engasjert.
