Innfør langtidsplaner for politiet

I et demokratisk samfunn er det politikernes oppgave å sette mål for videreutvikling av kritiske samfunnsfunksjoner. Med stadig skifte av mål og innretning, kombinert med kortsiktig gevinstrealisering på enkeltområder, blir det vanskelig å skape helhetlig og strategisk planlegging for fremtiden. Vi i politiet ønsker å være aktive deltakere i å utforme fremtidens polititjeneste.

Høste av gode erfaringer

Norges Politilederlag i Parat foreslår at det innføres langtidsplaner i politi- og lensmannsetaten, etter mal fra forsvarssektoren. Her ligger det et stort potensiale å høste erfaring fra for Politi, Justisdepartement og justispolitikerne på Stortinget.

Med langtidsplaner vil drift, rammer og innretning i politiet styres gjennom fireårsplaner, utarbeidet etter faglige innspill, kombinert med en god og bred politisk forankring. Dette skaper gjensidige forpliktelser mellom politi og politikere i et langsiktig perspektiv. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Politiet som institusjon i dag, lider av det å forholde seg til kortsiktige årlige tildelinger som del av statsbudsjettet.

Det er en dårlig skjult hemmelighet at Politiet som institusjon i dag lider av det å forholde seg til kortsiktige årlige tildelinger som del av statsbudsjettet.

Innføres langtidsplaner må den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget følge opp de prioriteringer og føringer som blir utarbeidet gjennom disse. Politidirektøren vil på sin side planlegge og arbeide mer langsiktig og strategisk med utviklingen av etaten, etter de politiske målsettinger som legges gjennom langtidsplanene og de årlige budsjettene. Det vil så være opp til politidirektøren å levere på de langsiktige målene som settes, og departementet og Stortingets oppgave å levere de nødvendige budsjettrammer for at målene skal nås.

Politiets unike rolle som forvalter av det sivile samfunnets lovlige maktmonopol og ivaretakelse av beredskap medfører at etaten har vedvarende høy oppmerksomhet fra politikere, media og innbyggerne. Det er i folkets interesse at det skapes en god polititjeneste i årene fremover.

Om å tenke i fireårs-sykluser fremover

Stortingsmeldingene "Et politi for fremtiden" (2019–2020) og "Samfunnssikkerhet i en usikker verden" (2020–2021) danner grunnlaget for polititjenesten i årene fremover. Hva gjør vi som nasjon dersom vi blir rammet av katastrofer? Jordskred, terroranslag og alvorlige dataangrep er noen av scenarioene som nettopp har rammet nasjonen vår.

Å spå fremtiden er vanskelig, om ikke umulig, men naturkatastrofer skjer igjen og trusler mot samfunnets verdier har eksistert til alle tider. Digitale trusler er nytt fenomen som vi ikke aner rekkevidden av. Det vi med sikkerhet vet er at kriminaliteten som politiet er satt til å håndheve, er betydelig mer komplisert og ressurskrevende enn tidligere. Den digitale verden utvikles raskt og dette har skapt nye markeder for cyberkriminelle. Naturkatastrofene kommer når man minst venter det, noe jordskredet i Gjerdrum viser.

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og som setter liv og helse i fare. Det være seg å beskytte seg mot dataangrep som rammer infrastrukturen til verdiskapende bedrifter, fysiske terrorangrep mot moskeer, spredning av desinformasjon som kan føre til opptøyer, naturhendelser som jordskred og flom, brann og forlis. Samfunnssikkerhet handler også om å ivareta bærekraftsmålene. Det være seg bekjempelse av klimaendringer, bygging av robust infrastruktur, fokus på god helse, skape et fredelige og inkluderende samfunn.

Norske myndigheter har til nå vært opptatt av å styrke beredskapsevnen vår. Man har etablert politiets nasjonale beredskapssenter, NC3 cyberkrimsenter på Kripos og utviklet nødnettet. Nasjonale øvelser trener samhandling mellom politi, forsvar og sivile aktører. Hva med å tenke videre på denne tematikken i fireårs-sykluser?

Forebygging i samfunnssikkerhet

Ivaretakelse av samfunnssikkerheten i Norge vil de neste fire årene handle om forebygging. Strategisk og god forebygging bedrer evnen vår til å beskytte våre verdier og øker samfunnets motstandsdyktighet. Regjeringen kan styrke det forebyggende arbeidet gjennom regelverksutvikling, iverksetting av sikringstiltak og videreutvikle kunnskap og kompetanse.

Politiet har forebygging som primær strategi, og for at vi skal lykkes med dette så er man avhengig av mer tillit i styring og ledelse, mindre detaljstyring, prioriteringer, ressursallokeringer, økt handlingsrom, fokus på kjerneoppgaver, nær samhandling mellom politiet og politikerne, forutsigbarhet og sist men ikke minst planmessighet over tid.

En stor del av ansvaret for ivaretakelse av samfunnssikkerheten tillegges kommunene. Tverretatlig samarbeid mellom nødetatene bør styrkes, og utvikling av politirådene i kommunene bør være på agendaen.

Samarbeid mellom myndigheter nasjonalt og internasjonalt har aldri vært viktigere enn i dag. Et godt samvirke mellom politiet, forsvaret, regjeringen og sivile støttespillere har en avgjørende betydning for hvordan samfunnsoppdraget blir ivaretatt. Det er kun sammen at vi kan verne innbyggerne, motvirke digitale trusler, håndtere katastrofer og beskytte demokratiet og vår rettssikkerhet i samfunnet.

Å forbedre dagens styring med langtidsplaner vil gi effektiviserings- og kvalitetsgevinster. Økt kvalitet i styring og vår styringsinformasjon vil på sin side styrke Justisdepartementets rolle som faglig sekretariat for politisk ledelse. Det gir også økt rom til å utvikle strategisk styring med vekt på langsiktighet og forutsigbarhet. For Politidirektoratet vil et tett samarbeid med politikere gi mer handlingsrom til bedre allokering av ressurser for å møte kriminalitetsutfordringene. Viktigst av alt kan politiet gjennom langtidsplaner prioritere ressursene bedre opp mot stadig mer avansert kriminalitet, ivareta beredskapen og vi kan i større grad imøtekomme innbyggernes forventninger til kriminalitetsbekjempelse.

Vi ser frem til å samarbeide med politikerne og innbyggerne om en fremtidsrettet, tillitsbasert og ansvarlig styring i politiet.