Hvilken livskvalitet?
Mange vet at Norge troner høyt når verdens lykkeligste land rangeres, men ikke at det ofte bygger på små utvalg og ett enkelt spørsmål om tilfredshet med livet alt i alt. Nå lanserer Helsedirektoratet et nytt målesystem for måling av livskvalitet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet lanserte mandag et nytt verktøy for å måle livskvaliteten i Norge.
Les rapporten: Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem
Måleverktøyet skal kunne brukes til befolkningsundersøkelser av objektiv og subjektiv livskvalitet – både nasjonalt, regionalt og lokalt.
– Gjennom målingene vi nå anbefaler, får vi langt bedre kunnskap om hvordan folk faktisk har det. Det gir oss muligheten til å utvikle mer treffsikre tiltak for en god samfunnsutvikling, sier helsedirektør Bjørn Guldvog på direktoratets nettsider.
Gode liv er en felles visjon på tvers av befolkningsgrupper, samfunnssektorer og politiske skillelinjer. Men for å skape et godt og helsefremmende samfunn trenger vi kunnskap om livsbetingelser og levekår, og om hvordan folk selv opplever å ha det.
– Ordet livskvalitet er mangetydig. Av og til brukes det om subjektive opplevelser som tilstedeværelse av tilfredshet, mening og glede. I andre sammenhenger vektlegges objektive forhold som materielle livsbetingelser, arbeids- og boforhold. Da blir livskvalitet nærmest ensbetydende med velferd og levekår. Men det er faktisk kombinasjonen av disse tolkningene som gir oss svaret på hvordan folk faktisk har det, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
I juni 2016 ble utredningen Gode liv i Norge lansert. Denne presenterte forskjellige perspektiver på livskvalitet, og ga en vurdering av svakhetene ved dagens målesystem.
Les rapporten: Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet
Mandag lanserte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet sine anbefalinger for måling av livskvaliteten i Norge.
