Stort fremmøte av piloter på årets 1. mai-seminar i YS-kantina i Lakkegata i Oslo. Piloter fra både Parat og LO gikk under felles paroler i 1. mai-toget. Foto: Nicklas Knudsen.

Historisk 1. mai-linje til SAS-streiken

100-årsmarkeringen av åttetimersdagen 1. mai 2019 har gitt et historisk sus over SAS-streiken. Det går en rød tråd fra kampen for åttetimers dagen til SAS-pilotens kamp om balanse mellom arbeid og fritid.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

YS-leder Erik Kollerud holdt historieforelesning for de 140 deltagerne på 1. mai-frokost i YS-kantina. Siden den aller første 1. mai-markeringen i Paris for 130 år siden, og etableringen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO for 100 år siden, har arbeidstid vært et sentralt tema.

Kollerud påpekte at kampen for åttetimers arbeidsdag egentlig handlet om balansen mellom arbeid og fritid. Det skulle være åtte timer jobb, åtte timer fritid og åtte timer hvile. Åtte av hver.

– Det handlet om retten til et liv ved siden av jobben, og da er det lett å dra en parallell til kampen noen av dere står i dag, som nettopp handler om balansen mellom arbeid og fritid. Det SAS-pilotene nå kjemper for, sa Kollerud.

Rettighetene utfordres

Ifølge Kollerud dreier kampen seg om også hvilke konkurransevilkår det skal være i luftfarten.

– Hvilke regler gjelder i konkurransen i flybransjen er ordentlig utfordret, sa Kollerud.

Han påpekte også at kampen i arbeidslivet i dag handler om å beholde de rettighetene som er opparbeidet.

– Fremtidens arbeidsliv handler ifølge ILO om fire trendender, det blir en enorm endring i demografi, globalisering, klima og teknologi. De treffer oss samtidig og vil endre både arbeidsliv og samfunnsliv i årene fremover.

Arbeidstakerrettigheter blir utfordret igjen. Dagens reguleringer må endres i en ny tid.

– 1. mai vil være minst like viktig i årene fremover som den har vært. Vi skal gjennom noen endringer som er større enn vi kanskje forstår. Vi har noen kamper å kjempe for hvilket samfunn vi skal ha, sa Kollerud.

Vil få frem flere eksempler

Lizzie Ruud Thorkildsen, leder i Delta, viste i sin appell til flere konkrete eksempler på medlemmer som hadde fått avgjørende hjelp av fagforeningen i arbeidsrettssaker. Eksempler hvor enkeltpersoner ikke ville klart å vinne frem på egen hånd.

– Dette får du ikke til alene, det får vi ved å jobbe sammen og det har alle organisasjonene her gode eksempler på hvordan en har hjulpet mennesker, sa Thorkildsen. Hun kom til seminaret rett fra vellykket kommuneoppgjør natt til 1. mai.

Thorkildsen er opptatt av balansen mellom menneske og maskin i arbeidslivet: Automatisering, robotisering, AI og maskinlæring. Dette må sees på som en stor mulighet for å løse de samfunnsutfordringene som kommer.

– Kompetanse er den viktigste forutsetningen for å lykkes i fremtiden, sa Thorkildsen.

Monica Paulsen, forbundsleder i Negotia og 2. nestleder i YS, understreket i sin appell at det blir stadig viktigere å vise frem hva arbeidstakerorganisasjonene får til. Ikke minst for de unge arbeidstakerne er det viktig å få denne kunnskapen. Mange kjenner ikke til historien bak den femte ferieuken, hvorfor vi har 37,5 timers arbeidsuke, kampen om likelønn, avtalefestet pensjon.

– Mange vet for eksempel ikke at vi akkurat nå har vunnet frem med å beholde aktivitets- og redegjørelsesplikten. At vi hver dag jobber for å bedre arbeidstakeres vilkår i arbeidslivet, og at vi hver dag jobber for å gjøre arbeidstakere relevant også fremtiden, sa Paulsen.

Gratispassasjerer kan være en utfordring, men ifølge Paulsen ser YS på denne gruppen som en mulighet til å organiserer flere. Da må en bli flinkere til å fortelle historiene som får frem «what´s in it for me».

– De unge i YS har vist vei. De sier at en av grunnene til at de er organisert er at de bidrar til utviklingen på arbeidsplassen sin, men også internasjonalt, sa Paulsen.

Pilotene er ingen lønnsadel

Parat-leder Vegard Einan avsluttet seminaret i YS-kantina, og han kunne på direkten melde nyheten om at meglingen i pilotstreiken hadde startet. Han ønsket også medlemmene i LO Luftfart velkommen til 1. mai-seminaret sammen med YS-familien, mens konflikten i SAS pågår.

– Det viser at samholdet mellom arbeidstakere ikke skilles av fagforeningstilhørighet. Så lenge en kjemper for samme sak står en skulder ved skulder for å oppnå det en vil ha, sa Einan.

Han fokuserte på pilotene og streiken, og gikk ut mot NHO Luftfart som har gitt pilotene stempel som lønnsadel i Norge.

– Noen piloter tjener over en million kroner i året, i likhet med veldig mange andre i norsk arbeidsliv. Men det gjør absolutt ikke alle, og i hvert fall ikke de yngste, sa Einan. Han mener arbeidsgiversidens fokus på lønn, tåkelegger debatten, og påvirker folk til å tenke at pilotene har ingen grunn til å klage.

Einan opplyste at begynnerlønnen i SAS er 440 000 kroner, det er inkludert alle typer kvelds- natt- og helgetillegg. En får heller ikke tillegg for ekstra arbeid på røde dager, og har kun krav på en helg fri per måned. En vet ikke mer en noen uker fremover hvilke dager og hvilke uker en skal jobbe. Seks av ti SAS-piloter har dette arbeidssystemet.

– Det høres ikke ut som en jobb som er en adelstittel verdig, sa Einan.

Han viste til den store støtten som de streikende medlemmene har fått i befolkningen, også de som er rammet. En undersøkelse Infact har gjort for Parat viser at seks av ti spurte støtter pilotene.

– Det er et signal for oss andre når arbeistakere en ser på som sterke grupper, som pilotene, der nesten alle er organisert, likevel blir forsøkt fratatt sine grunnleggende rettigheter. Hvordan skal vi andre klare å beholde våre da, sa Einan.

Han viste samtidig til andre Parat-medlemmer som har utfordringer akkurat nå, som de 120 ansatte ved Schibsteds kundesenter i Valdres som står fare for å miste jobben.

Den uavhengige fagbevegelsen

Einan brukte også sin 1. mai-appell til å understreke den partipolitiske uavhengighetend.

– Jeg liker å tenke på at medlemmer i YS og Parat har ulike politiske standpunkt, men bidrar til et organisert arbeidsliv. Jeg liker å tenke på at vi kan stemme fritt på de partiene vi er minst uenig med akkurat der og da, og at vi som fagforening ikke legger oss opp i hva medlemmer stemmer på lokalt eller til stortinget, sa Einan og poengterte at det heller ikke brukes av kontigentpenger til å støtte politiske partier.

Powered by Labrador CMS