Gratulerer med nye politikontor! Hva nå?
Kommentar
Kjetil Ravlo, Forbundsleder Norges Politilederlag i Parat. Foto: Vetle Daler, Parat
KOMMENTAR: Regjeringen har besluttet å opprette ni nye tjenestesteder for politiet i løpet av 2023, og fra Norges Politilederlag (NPL) skjønner vi at dette skaper begeistring i disse kommunene. Berørte politimestre og medarbeidere vil gjøre sitt aller beste for å levere på de forventninger som er skapt gjennom beslutningen. Jeg håper de ikke blir skuffet.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Beslutningen ble fattet mot faglige råd om at det er bedre å bruke penger på patruljer, enn kontorer med begrenset åpningstid. Det er likevel ingen som er i tvil om hvor den endelige beslutningen tas. NPL har også gitt samme råd, men nå ser vi fremover og støtter opp om at politiet leverer innenfor de rammer som er gitt.
Endret ambisjonsnivå
Selv om de faglige råd pekte en annen veg, så er beslutningen et uttrykk for et annet ambisjonsnivå hva gjelder tilstedeværelse, - i bygg. Høyere ambisjoner koster som regel mer, men ikke riktig alt kan måles med bedriftsøkonomiske briller. Spenningen ligger i om finansiering av dette vil holde, eller om andre tjenester må prioriteres ned.
Beslutningen er et nytt eksempel på detaljert styring av politiet fra politisk nivå. Dette til tross for at flere gjennomganger har pekt å at dette gir mindre effekt for offentlige midler. Det var et tydelig poeng i områdegjennomgangen i 2020, og ble gjentatt i sluttevalueringen av Politireformen i desember 2022. Effektiv bruk av offentlige midler vil neppe få mindre fokus i årene som kommer. Både som følge av utflating i offentlige budsjetter, men ikke minst behovet for effektive tjenester i en situasjon med et mer sammensatt trusselbilde. Et trusselbilde som gjør at kapasiteter, ikke minst på sentrale aktører i totalberedskapen, bør utvikles med tydelige ambisjoner og i lengre tidslinjer.
Behov for tydelig ambisjonsnivå og langsiktig politisk styring
Politiet er en sentral aktør i totalberedskapen, og har en rolle i tilnærmet alle kriser. I dag er det krevende å vite hvilket ambisjonsnivå Stortinget har for politiet på sikt. Sist gang vi fikk noe i nærheten av en slik forventning var i Stortingsforliket om politireformen i 2015. Det gav retning, og det gav effekt. Det viser evalueringen av politireformen. Evalueringen peker også på behovet for mindre politisk detaljstyring og mer langsiktighet.
Forsvarsministeren har lovet grep i sitt departement for å redusere detaljstyringen. Dette, kombinert med satsingen på forsvaret og bruk av langtidsplan basert på Forsvarsjefens faglige råd, burde borge for en positiv utvikling. Når vil vi se lignende takter i justissektoren, slik at vi får strategisk politisk styring, fremfor detaljstyring?
Anbefalingene ligger der fra flere hold, men et grep vil måtte innebære at politikere ikke like hyppig kan dukke ned i grøten på enkeltsaker. Kanskje ville en langtidsplan for politiet, basert på faglige råd og politisk forankring, unngått de prosessene vi nå har hatt med både nedleggelse og gjenopprettelse av tjenestesteder?
Politiets oppgave er å levere på trygghet. En langtidsplan gir bedre politisk styring, øker forutsigbarheten for innbyggere og samvirkeaktører og gir politiet mulighet til å levere effektivt.
Det skaper best trygghet for alle på sikt.
Kjetil Ravlo
Forbundsleder Norges Politilederlag i Parat
Beslutningen ble fattet mot faglige råd om at det er bedre å bruke penger på patruljer, enn kontorer med begrenset åpningstid. Det er likevel ingen som er i tvil om hvor den endelige beslutningen tas. NPL har også gitt samme råd, men nå ser vi fremover og støtter opp om at politiet leverer innenfor de rammer som er gitt.
Endret ambisjonsnivå
Selv om de faglige råd pekte en annen veg, så er beslutningen et uttrykk for et annet ambisjonsnivå hva gjelder tilstedeværelse, - i bygg. Høyere ambisjoner koster som regel mer, men ikke riktig alt kan måles med bedriftsøkonomiske briller. Spenningen ligger i om finansiering av dette vil holde, eller om andre tjenester må prioriteres ned.
Beslutningen er et nytt eksempel på detaljert styring av politiet fra politisk nivå. Dette til tross for at flere gjennomganger har pekt å at dette gir mindre effekt for offentlige midler. Det var et tydelig poeng i områdegjennomgangen i 2020, og ble gjentatt i sluttevalueringen av Politireformen i desember 2022. Effektiv bruk av offentlige midler vil neppe få mindre fokus i årene som kommer. Både som følge av utflating i offentlige budsjetter, men ikke minst behovet for effektive tjenester i en situasjon med et mer sammensatt trusselbilde. Et trusselbilde som gjør at kapasiteter, ikke minst på sentrale aktører i totalberedskapen, bør utvikles med tydelige ambisjoner og i lengre tidslinjer.
Behov for tydelig ambisjonsnivå og langsiktig politisk styring
Politiet er en sentral aktør i totalberedskapen, og har en rolle i tilnærmet alle kriser. I dag er det krevende å vite hvilket ambisjonsnivå Stortinget har for politiet på sikt. Sist gang vi fikk noe i nærheten av en slik forventning var i Stortingsforliket om politireformen i 2015. Det gav retning, og det gav effekt. Det viser evalueringen av politireformen. Evalueringen peker også på behovet for mindre politisk detaljstyring og mer langsiktighet.
Forsvarsministeren har lovet grep i sitt departement for å redusere detaljstyringen. Dette, kombinert med satsingen på forsvaret og bruk av langtidsplan basert på Forsvarsjefens faglige råd, burde borge for en positiv utvikling. Når vil vi se lignende takter i justissektoren, slik at vi får strategisk politisk styring, fremfor detaljstyring?
Anbefalingene ligger der fra flere hold, men et grep vil måtte innebære at politikere ikke like hyppig kan dukke ned i grøten på enkeltsaker. Kanskje ville en langtidsplan for politiet, basert på faglige råd og politisk forankring, unngått de prosessene vi nå har hatt med både nedleggelse og gjenopprettelse av tjenestesteder?
Politiets oppgave er å levere på trygghet. En langtidsplan gir bedre politisk styring, øker forutsigbarheten for innbyggere og samvirkeaktører og gir politiet mulighet til å levere effektivt.
Det skaper best trygghet for alle på sikt.
Kjetil Ravlo
Forbundsleder Norges Politilederlag i Parat
