Gir regjeringen råd for å hindre at ansatte går ut på dato

Sanner markerte starten på arbeidet med kompetansereformen og stortingsmeldingen «Lære hele livet» torsdag med å dra til Gjøvik – første stans på det departementet kaller en kompetanseturné. Hensikten er å hente inn «erfaringer og innsikt» fra det lokale næringslivet i hele landet.

Den varslede reformen skal bidra til å sikre at flere står i jobb lenger og forebygge et kompetanseskille i norsk arbeidsliv ved å finne nye løsninger som skal sikre at flere får kompetansepåfyll.

– Vi må unngå at teknologisk utvikling fører til at flere faller utenfor. Vi må forberede oss på de store omstillingene som kommer, og vi må sikre at alle kan være med på utviklingen. Dette betyr at vi må tenke nytt, sier kunnskapsministeren til NTB.

Færre videreutdanner seg

Nye tall fra Lærevilkårsmonitoren, en tilleggsundersøkelse til SSBs arbeidskraftsundersøkelse, viser at andelen nordmenn som har tatt formell videreutdanning, er lavere i dag enn for ti år siden. Tallene viser også at 45 prosent av sysselsatte mellom 22 og 66 år verken har deltatt i formell videreutdanning eller på kurs eller annen opplæring det siste året.

– Jeg er bekymret for at så mange av oss ikke har tatt verken formell videreutdanning eller har vært med på kurs eller annen organisert læring. Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver som krever annen type kompetanse, kommer til. Dette viser tydelig behovet for at vi gjennomfører en kompetansereform, sier Sanner til NTB.

Kan miste forspranget

Samtidig viser Kompetanse Norges Virksomhetsbarometer fra 2018 at mange bedrifter oppgir å ha et udekket kompetansebehov, og at 40 prosent av disse bedriftene har tapt kunder eller markedsandeler på grunn av kompetansebristen.

– Konkurransen blir tøffere, konkurrentene blir flere og tempoet raskere. Tidligere var nordmenn høyere utdannet enn jevnaldrende i de fleste andre land. Dette er i ferd med å endre seg, og andre nasjoner har begynt å ta oss igjen. Vi står i fare for å miste forspranget. Det tar vi tak i nå, sier Sanner til NTB.

Han sier det må tenkes nytt for å sikre at ingen faller utenfor

– Et viktig mål for regjeringen er at ingen skal gå ut på dato, og at flere skal kunne stå lenger i arbeid. Regjeringen er derfor i gang med to nye initiativ. Det skal utvikles mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, og det skal utvikles egne bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet der konkrete tilbud utvikles for særlig utsatte bransjer, sier han.

Parat har lenge etterlyst en kompetansereform

Vegard Einan, nestleder i Parat, sier Parat lenge har etterlyst en kompetansereform i arbeidslivet, og at dette er et arbeid som vil bli fulgt tett fremover.

– Dagens situasjon der man i privat sektor ikke får pensjon fra første krone, er med på å øke tapet for de som må gå ned i stilling og inntekt for å ta etter- og videreutdanning. Pensjonsordninger i privat sektor er i dag verst for kvinner som oftest har lav lønn og oftest jobber deltid. På sikt kan det også være med på å øke regningen til fellesskapet, fordi flere faller ut av arbeidslivet slik også sanner peker på, sier Einan.

Einan sier det må etableres ordninger som gjør at man kan jobbe mindre i en periode, mens man tar etter- og videreutdanning, uten at man taper nåværende inntekt og fremtidig pensjon.

– Det vil være et viktig bidrag både til å øke produktiviteten og sikre valgfriheten for den enkelte, samtidig som det styrker arbeidslinja, sier han.

Incentiver

Nestlederen i Parat vil også at man skal se på andre incentiver som sikrer den enkeltes og familiers økonomi under etterutdanning.

– Kanskje kunne man i større grad, spesielt med økt alder for førstegangsfødende, tilrettelegge for at foreldre med barn i barnehage og SFO får reduserte kostnader ved utdanning ved siden av jobb. I tillegg må lånekassen bedre tilpasses samfunnets behov og den enkeltes muligheter til etter- og videreutdanning, sier Einan.

Einan vil synliggjøre sammenhengen mellom verdien av ny teknologi og oppdatert kompetanse.

– Kan man i tillegg gi virksomheter fradrag for investeringer i sine ansattes kompetanse, på lik linje med investeringer i materiell og teknologi, blir det bedre sammenheng mellom verdien av ny teknologi og oppdatert kunnskap, sier nestlederen i Parat, Vegard Einan.