Fryktkulturen en utfordring i politiet

Politilederne får klar beskjed fra riksadvokat Tor-Aksel Busch (t.h.): Kvaliteten på detektivarbeidet må økes, det vil avgjøre om nærpolitireformen lykkes. Geir Krogh (t.v.) er enig. Foto: Claude R. Olsen.
Ifølge justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) er underfinansiering og fryktkultur blant de aller største utfordringene for politiet, mens riksadvokaten er bekymret for kvaliteten på detektivarbeidet.
Av Claude R: Olsen og Tellef Øgrim 24.08.2018 13:58

Seks år etter Gjørv-kommisjonens knusende rapport om politiet, etter terrorhendelsene 22. juli, har omsider byggingen av et nytt beredskapssenter startet. 

Kulturutfordringer
En av de største utfordringene i tiden som kommer blir ifølge Lene Vågslid (Ap) å gjøre noe med kulturen i politiet. Gjørv-kommisjonens (22 juli-kommisjonen) avsløringer av graden av internt fryktkultur er velkjent. Ifølge Vågslid kommer det fortsatt tilbakemeldinger om at det stadig finnes store kulturutfordringer i politiet.
– Da vi nylig besøkte Politihøgskolen, fikk vi tilbakemeldinger fra mellomledere om en intern fryktkultur som gjorde oss sterkt bekymret. Det handlet for eksempel om at kritikk kan hemme karrieren til den som kritiserer, sier Vågslid.

På dette området mener hun at det har skjedd en del på øverste nivå i etaten, men at det mangler mye nedover i systemet.
– Dette er det ekstremt viktig å ta tak i. Forliket i Stortinget var svært tydelig på at dette måtte endres, sier Vågslid.

Hun kommer til å reise en interpellasjonssak i Stortinget til høsten for å tvinge justisministeren inn i en debatt om videreføringen av nærpolitireformen.

Beredskapssenteret
Ved å samle politiets beredskapsressurser vil regjeringen og Stortinget gjøre politiet i stand til å håndtere alvorlige hendelser. Senteret blir en felles base for beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne og politiets helikoptertjeneste.

Anleggsarbeidene startet 1. mars i år. Senteret skal etter planen stå ferdig 1. september 2020 og skal være klart for operativ drift for beredskapsenhetene fra 15. desember samme år. Det er Skanska Norge som bygger senteret etter å ha vunnet kontrakten til en verdi av ca. 1,5 milliarder kroner.

tegning-av-politiets-nasjonale-beredskapssenter---sett-fra-sr-vest_33745144444_o[1]



















Foto ”Taraldrud” Politiets nye beredskapssenter på Taraldrud i Ski kommune symboliserer bestrebelsene på å reformere politiet. Byggingen startet i mars 2018, og senteret skal stå ferdig 1. september 2020.

Bekymret for etterforskningen

På politilederkonferansen på Gardermoen 24. mai advarte riksadvokat Tor-Aksel Busch politilederne om at dersom politiet ikke lykkes med nærpolitireformen, vil dommen over alle bli nådeløs. Kvaliteten på etterforskningen vil ifølge Bush bli det avgjørende kriteriet for om reformen blir suksess eller fadese.

Riksadvokaten ønsker at det skal bli mer attraktiv å jobbe med etterforskning.
– Husk på detektiven. Etterforskning er et fag, ikke saksbehandling for å krysse av i ruter, sier han.

Nødvendig vekst
Statistikk fra politiet.no viser at Politidirektoratet har est ut siden 2011, fra 160 årsverk i 2011 til 316 ved utløpet av mars 2018. Leder i Norges Politilederlag (NPL), Geir Krogh, peker på at kravene om endringer fra både 22. juli-kommisjonen (også kalt Gjørv-kommisjonen) og nærpolitireformen førte til rask vekst i antall ansatte i Politidirektoratet.
– Den nødvendige kompetansen måtte hentes inn utenfra, det var ikke mulig å basere seg på gjenbruk av ansatte med de omskoleringsbehovene det hadde medført, sier Krogh.

Derfor er det ifølge Krogh forståelig at Politidirektoratet måtte vokse raskt.
– Slik jeg forstår det, er nå toppen nådd og Politidirektoratet har lagt inn innsparingsmål for egen drift både for i fjor og i år, sier han.

Reform i minus
Reformen slår ifølge Aps leder av justiskomiteen, Lene Vågslid, veldig ulikt ut i forskjellige distrikter. Parat-bladet får tak i henne i bilen på vei fra besøk hos Agder politidistrikt til jobben som representant og justiskomité-leder på Stortinget.
– Det er stor avstand mellom tilbakemeldingene vi får fra ledelse og tillitsvalgte når vi reiser rundt i de nye distriktene. Gjennomføringen har ikke gått på skinner, og det er veldig usikkert hvordan resultatene av reformen blir til slutt, sier hun.

Vågslid er først og fremst opptatt av at reformen skal bli en satsning og ikke en innsparingsøvelse. Slik det ser ut i dag, mener Aps ledende justispolitiker at det største problemet er at regjeringen ikke er villig til å betale det det koster å fylle reformen med innhold, etter at den nye strukturen med reduksjon fra 27 til 12 politidistrikter nå er på plass.
– Vi mener at reformen er underfinansiert. Regjeringen regner med gevinstrealiseringer som det er helt urimelig å forvente, ifølge Vågslid.

Løft, ikke bare løfte
Fra politihold er alle nå først og fremst opptatt av innholdet, eller det Vågslid kaller kvalitetsdelen av reformen, etter at strukturen nå er lagt. Hun bekymrer seg for muligheten til faktisk å gjennomføre reformens ambisjoner.
– Den må bli et løft, ikke bare et løfte, sier hun, og peker på etterforskningsløftet.

Regnestykket, som hun mener ikke går opp, viser at handlingsrommet for sektoren de siste årene er blitt redusert med en halv milliard kroner, ifølge en virksomhetsanalyse av politiet som Menon Economics nylig gjennomførte.
– Samtidig skal det store investeringer til, og det skal gjennomføres en reform. Det går ikke opp, sier hun.

Godt, men ikke perfekt
Ap støttet nærpolitireformen gjennom et forlik i Stortinget i 2015. Vågslid sier at det var riktig av Ap å være med på forliket, selv om det ikke var ideelt.
– Det var bra, men ikke perfekt. Regjeringen hadde jo flertall med Venstre i Stortinget. Vår påvirkning på utfallet av forliket handlet først og fremst om kultur og ledelse, krav til gode, lokale prosesser og ikke minst satsingen på etterforsking.

Nettopp på dette feltet mener hun å se store svakheter i gjennomføringen. Og hun støtter seg på konklusjoner fra DIFI-rapporten om status i reformarbeidet, framlagt i mars i år.
– DIFI-rapporten viser at dette arbeidet burde ha kommet mye lenger enn det har gjort til nå. Det mangler både ressurser og politisk ansvar for å gjennomføre.

Vågslid peker også på at utskiftingstakten av justisministre, fire på de siste fire årene, kan ha bidratt negativt.
– Vi har poengtert i Stortinget at regjeringen må følge opp sitt eget forlik. Jeg føler ikke at dette arbeidet blir tatt på alvor.

Hun minner om at politisektoren skal drive med veldig mye mer enn gjennomføringen av en stor reform.
– Handlingsrommet blir jo utfordret av en stor reform, og da nytter det ikke å legge det som i realiteten er en sparereform på toppen, sier Vågslid og viser til at Ap i sitt alternative budsjett for 2018 hadde inne 300 millioner mer enn regjeringen til politidistriktene.

Må fylles med innhold
Etter at organiseringen i nye distrikter nå er på plass, så er det nå nyskapningen skal fylles med innhold. Ifølge Geir Krogh er det først nå at alvoret begynner.
– Det vil ta lang tid å endre eksisterende praksis og samhandlingsmønstre og få den kvalitetshevingen i tjenestene som ligger i reformens mål, sier Krogh.

I Politilederlaget er man bekymret for at forventningene fra publikum og politikere er langt høyere på flere punkter enn det vil være mulig å levere.
– Blant annet vil det ta tid å bygge opp kompetente fagmiljøer innen etterforskning og få på plass dedikerte forebyggere og en velfungerende politikontaktordning i alle kommuner. Politiet er kommet godt i gang med nye metoder for patruljetjenesten, men det vil ta lang tid før det som kalles politiarbeid på stedet og kunnskapsstyrt politipatrulje blir innarbeidet, sier Krogh. 

Nye roller
Mange ledere og ansatte har fått nye roller og oppgaver i de nye politidistriktene. Krogh mener det vil ta tid å finne sin plass og få samarbeid til å fungere både i egen enhet, innad i de nye politidistriktene og mellom politidistrikter og særorganer.
– Dette skal gjøres samtidig som nye og gamle saker skal håndteres. De siste årene har antall saker økt og blitt vesentlig mer kompliserte å etterforske. Gjennom reformen har restansene økt de fleste steder. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om utvikling når det oppleves som viktigst å få sakene unna, sier Krogh.  

Driverne
Han er godt fornøyd med Politidirektoratets ledelse og styring av reformen, spesielt valget av seks områder som skal prioriteres.
Disse seks driverne (politipatruljen, operativ styring, felles straffesaksinntak, felles etterretning, felles tjenesteplanlegging og politiråd/politikontakter) har ifølge Krogh spisset endringsarbeidet lokalt og gjort at de viktigste områdene blir prioritert.
– De største utfordringene har vært knyttet til personalløpet og blant annet ivaretakelse av ledere som ikke har fått fornyet tillit på det nivået de var på. Naturlig nok har man konsentrert seg om de nye lederne og på hva som skal til for å få den nye organisasjonen til å virke, sier Krogh.

Han advarer mot å glemme dem som har stått på for politiet i mange år, men som plutselig over natten opplevde seg overtallig og null verdt.
– I denne prosessen er det svært viktig å vise at man anerkjenner de ansattes erfaring og kompetanse, sier Krogh.

Aktuelle medlemsblader
Video

Brudd i lønnsoppgjøret mellom YS og NHO

Lønnsoppgjøret på seks minutter

Nyheter fra Parat24 i uke 10

BI: Kvinners deltakelse i arbeidslivet

Debatt: Fremtidens forsvar

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Besøksadresse

Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com