Frontfaget: Parat krever reallønnsvekst

Onsdag startet forhandlingene med kravoverrekkelse på Hotell Opera i Oslo. Det er knyttet stor spenning til årets oppgjør, etter to år med pandemi og med galopperende energi- og drivstoffpriser. Dette påvirker prisstigningen, som er en viktig faktor i forhandlingene. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått at prisveksten i år blir på 2,6 prosent. TBU kommer med et oppdatert anslag torsdag.

Kjell Morten Aune er Parats forhandlingsleder i forhandlingene.

– Våre medlemmer skal ha reallønnsvekst, sier han. Det betyr at lønnstillegget må være høyere enn prisveksten, slik at alle får litt mer å rutte med.

Aune sier norsk økonomi går godt, og at framtidsutsiktene er gode for store deler av industrien.

– De ansatte skal ha sin del av verdiskapningen i virksomhetene. Det er rom for reallønnsvekst. Vi får se hva TBU sier på torsdag, men prognosen på 2,6 prosent er for lav. Det må også tas hensyn til oppgjøret for 2021, der kjøpekraften, altså hvor mye man får for pengene sine, faktisk ble svekket for industriarbeiderne, sier han.

Under forhandlingsstarten onsdag presenterte Parat også krav knyttet blant annet til kompetanse, innleie, korte velferdspermisjoner, særskilte arbeidstidsordninger og videre utvikling av tariffavtalen.

Sammen med Fellesforbundet og Norsk Industri utgjør Parat det såkalte frontfaget i tariffoppgjøret, som omfatter konkurranseutsatt industri. Det vil si de bedriftene som konkurrerer på det internasjonale markedet. Det økonomiske resultatet i frontfagsoppgjøret er retningsgivende for alle oppgjørene som følger etterpå.

Fristen for å bli enige er ved midnatt 31. mars. Hvis ikke partene blir enige i forhandlinger, går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren.

Les også: Oppgjøret 2022 - Parats krav til industrioverenskomsten

Tariffkrav fra Norsk Industri til frontfagsoppgjøret 2022