Forventer reallønnsvekst
Mandag kom rapporten og de siste tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Parats forhandlingssjef mener tallmaterialet, sammen med forventningene om videre vekst i norsk økonomi i 2019, forsterker forventningene om reallønnsvekst i 2019.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for 2018 viser at lønnsveksten til de aller fleste ble spist opp av at konsumprisene økte med 2,7 prosent i fjor. Når den gjennomsnittlige lønnsøkningen var på 2,8 prosent, betyr det at lønnstakerne i praksis gikk omtrent i null. Arbeidstakersiden melder i forkant av årets mellomoppgjør en tydelig forventning om reallønnsvekst i 2019.
Les også: Lønnsveksten spises opp
Viktig arena for fordeling Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, sier lønnsoppgjørene har stor betydning for landet vårt. – Summen av all lønn som blir utbetalt utgjør omtrent halvparten av BNP, og lønnsdannelsen er den viktigste arenaen for fordeling av verdiene som skapes, sier hun til Parat24.
Svendsen sier det er gjennom lønnsoppgjørene partene sørger for at grupper som har blitt hengende etter over tid får ekstra tillegg. – Det er her vi sørger for at kvinnedominerte grupper får noe ekstra. Det er her vi sørger for at lavlønnsgrupper blir løftet og minstelønnssatser blir øket, sier hun. Les også: TBU: Foreløpig rapport 2019 Svendsen sier at hvis partene skal sikre inntektsutjevning gjennom lønnsoppgjørene, så krever det at kollektiv organisering, slik vi har i Norge. – I dag har arbeidstakersiden en forhandlingsstyrke som kan måles mot arbeidsgivernes. Reduseres organisasjonsgraden, vil "terrorbalansen" påvirkes, og mer av lønnsdannelsen overlates til arbeidsgiver og at mer av lønnsdannelsen skjer på individnivå, sier hun.
Ekstern lenke: Foreløpig TBU rapport 2019 - kortversjon
Flere moderate oppgjør Svendsen sier at uten de moderate lønnsoppgjørene fagbevegelsen har bidratt til de siste årene ville flere vært arbeidsledige og konkurransekraften til norsk næringsliv ville blitt svekket.
Hun sier at Teknisk beregningsutvalg gir kunnskap om hvor godt vi lykkes med fordelingen mellom ulike grupper i arbeidslivet og hjelper oss med å treffe riktige beslutninger knyttet til utjevning og justering i kommende lønnsoppgjør. – Den foreløpige rapporten for oppgjøret i 2018 viser at partene traff godt når det gjelder anslaget for lønnsvekst, sier Svendsen.
Parats forhandlingssjef peker på at den gjennomsnittlige reallønnen for norske arbeidstakere i dag er på samme nivå som for fem år siden.
– Parat mener dette, sammen med forventet vekst i norsk økonomi i 2019 er med på å forsterke kravet om reallønnsvekst i årets oppgjør, sier Svendsen.
Les også: Hovedstyret vedtar Parats krav til mellomoppgjøret 2019
Forventer økt kjøpekraft og reallønnsøkning Leder av LO, Hans Christian Gabrielsen, sier til NRK at det ligger til rette for økt kjøpekraft og reallønnsøkning i år. Han mener folk flest skal få ta del i overskuddene i næringslivet, slik som bedriftseierne får.
– Det vi ser er at i enkelte bransjer stikker bedriftseiere av med stadig større andel av den verdiskapningen som skjer, og det er en utvikling vi ikke kan la fortsette over tid. Det fører til at det blir økte ulikheter og en skjevfordeling av verdiskapningen, sier Gabrielsen til NRK.
Arbeidsgiverne slår på bremsen Direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, vil sette på bremsen i mellomoppgjøret mener tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) bekrefter behovet for et moderat lønnsoppgjør i 2019.
– Vi står overfor store omstillinger i industrien, og lønnsandelen utgjør nå 90 prosent av industribedrifters utgifter, en økning på seks prosent siden 2017. Det er verre enn jeg fryktet, sier han til Dagens Næringsliv.
Lier-Hansen sier det ikke er noen grunn til å kjøre russisk rulett med norsk økonomi. –
Økonomene forventer over tre prosent
Sjeføkonom i Nordea Markets, Kjetil Olsen, sier til Dagens Næringsliv at han tror lønnsveksten vil stige over tre prosent i år.
– Arbeidsgiversiden vil sikkert si at nei, vi kan ikke ha en lønnsvekst på over tre prosent, og at selv en lønnsvekst på tre prosent er veldig bra. Vi tenker mer på at lønnsveksten ble på 2,8 prosent i fjor, og at det nå er tre ting som trekker oppover, sier Olsen.
Olsen peker spesielt på at prisene er forventet å vokse mer, lønnveksten i 2018 ble spist opp av strømprisene – og et strammere arbeidsmarked.
Samtidig peker Olsen på at vi går inn i lønnsforhandlingene med en viss usikkerhet.
– Utgangspunktet for lønnsoppgjøret i fjor var en reallønnsvekst, men lønnsmottagerne endte opp med en reallønnsvekst på nær null, sier han.
Det gjør at Olsen og kollegene i Nordea Markets spår en lønnsvekst på 3,2 prosent, mens DNB Markets spår en lønnsvekst på 3,1 prosent.
Fakta om Teknisk beregningsutvalg
- Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger hvert år fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
- TBU består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. Det ledes av SSB-forsker Ådne Cappelen.
- Som regel legger TBU fram to årlige rapporter: Første rapport kommer foran lønnsoppgjøret med oversikt over lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og utviklingen i konkurranseevnen. Rapporten utgis i to versjoner, i februar og mars.
- En ny rapport avgis i juni, der lønnsoppgjørene oppsummeres og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen legges fram. Kilde: NTB
