Knut Storberget presenterer Forsvarskommisjonens rapport. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.

Forsvarskommisjonen ber om umiddelbare tiltak

Forsvarskommisjonen anbefaler en opptrappingsplan der Forsvaret får 30 milliarder kroner umiddelbart, og deretter ytterligere 40 milliarder per år i ti år.

Publisert Sist oppdatert

Kommisjonen mener Forsvaret i tillegg må styrkes med en permanent budsjettøkning på 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over, for å sikre balanse mellom investeringer og drift.

Ber om kraftig økning i forsvarsbudsjettet

Dette kommer fram i kommisjonens rapport som ble lagt fram onsdag.

– Det er krig i Europa. Det er bekymring, nød og fortvilelse. Tvil og frustrasjon, innledet kommisjonens leder Knut Storberget med under sin fremleggelse.

Han sier norsk offentlighet i begrenset grad har tatt innover seg behovet for et styrket forsvar på tross av en forverret sikkerhetssituasjon, før Ukraina-krigen ble en vekker.

– Vi i Forsvarskommisjonen har forsøkt å se ti til tjue år fram i tid. Det er en vanskelig øvelse når vi knapt nok vet hva som skjer i neste uke, sier Storberget.

Onsdag overrakte Storberget utredningen kommisjonen har jobbet med, til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– På tross av en alvorlig forverring av sikkerhetssituasjonen de senere år, så har norsk offentlighet i begrenset grad tatt inn over seg behovet for et sterkt og fremtidsrettet forsvar, sier forsvarskommisjonens leder Knut Storberget.

Kommisjonen anbefaler et kraftig løft for forsvarsevnen til Norge og sier at det haster.

Den tredelte opptrappingsplanen de foreslår, innebærer:

* Å øke forsvarsbudsjettet umiddelbart med 30 milliarder kroner på gjeldende statsbudsjett.

* Deretter bør forsvarsbudsjettet få ytterligere med 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i ti år.

* I tillegg må Forsvaret styrkes med en permanent budsjettøkning på 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over, for å sikre balanse mellom investeringer og drift.

Samtidig oppfordrer kommisjonen Stortinget til å inngå et bredt forsvarsforlik.

– Det er både for å sikre folkelig forankring, for å sikre legitimitet, men ikke minst langsiktighet og forutsigbarhet, sier Storberget.

YS forventer politisk handling

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud forventer politisk handling.

– Forsvarskommisjonen roper et tydelig varsko. Nå forventer jeg at politikerne lytter. Vi må styrke forsvarsevnen og bygge et større og mer robust forsvar, sier Skjæggerud.

Skjæggerud er særlig glad for at de så tydelig peker på behovet for å satse på utvikling av personellet.

– Ja, vi trenger stridsvogner, ubåter og helikoptre, men fundamentet for et sterkt forsvar er menneskene. Det er de som skal betjene utstyret, det er de som skal ut i felt, sier han.

YS har lenge vært bekymret for at Forsvaret har hatt at et høyt frafall av ansatte og svekket utdanningskapasitet har redusert forsvarsevnen over tid.

– Norge har gjort seg veldig sårbar når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver og mennesker til å håndtere våpen og utstyr det er investert i. Det kan virke som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer over tid ikke har tatt personellutfordringen på alvor, sier leder av YS Stat, Jens B Jahren.

Endret sikkerhetspolitisk situasjon

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram understreker, slik også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg har gjort det siste året, at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg kraftig.

– Vi står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig. Det er krig i Europa, autoritære krefter vinner terreng på bekostning av demokratiet, folkeretten brytes, og internasjonale avtaler og spilleregler settes til side. De aller fleste av oss trodde at tiden for storskala krig på kontinentet vårt var bak oss, men Russlands overfall på Ukraina viser at det ikke var rett, sier Gram.

Powered by Labrador CMS