Les

FN-rapport tegner illevarslende bilde om naturmangfoldet

Vesterålen. Illustrasjonsfoto: iStock / Getty images
Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noen gang, vil det økende tapet av arter og naturmangfold få alvorlige konsekvenser for hele verden.
Av NTB-Oda Ertesvåg 07.05.2019 12:54

FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) la mandag ettermiddag fram rapporten, som gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Naturpanelets første hovedrapport tegner et dystert bilde over utviklingen, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

Ifølge FN-panelet har det gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold innen 2020.

– De overveldende bevisene i rapporten fra flere kunnskapsfelt tegner et illevarslende bilde, sier IPBES-leder Sir Robert Watson.

– Tilstanden til økosystemene som vi og andre arter er avhengige av forverres raskere enn noensinne. Vi ødelegger fundamentet for økonomien, vårt livsgrunnlag, for matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over, fortsetter han.

Les også: Støtter politisk streik for klima

Én million arter truet
Én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

Disse er truet:
* Mer enn 40 prosent av amfibiearter
* Nær 33 prosent av koraller
* Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr
* Rundt 10 prosent av alle insektarter

Det er 145 forskere og eksperter fra 50 land som har utarbeidet den nye rapporten. Naturpanelet har i arbeidet samlet forskning og tall fra alle regioner i hele verden, også Norge.

Styremedlem i Naturpanelet, Ivar Baste, forklarer at det viktigste med rapporten, som bygger på 15.000 vitenskapelige artikler, er den totale sammenstillingen.

– Dette er en total sammenstilling av hvordan mennesker påvirker naturen og hvor avhengige vi er av naturmangfoldet, og hvordan tapet påvirker hele kloden, sier Baste til NTB.

– Vi i Europa bruker for eksempel mer biologiske ressurser enn det vi tar ut, og har et stort fotavtrykk i andre land. Derfor er det viktig å sette sammen resultatene i forskjellige deler av verden, slik at vi får hele bildet, fortsetter han.

Omfattende naturendringer
FN-rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 74 prosent av miljøet på land, i halvparten av alle elver og i 40 prosent av det marine miljøet.

Den negative utviklingen går på bekostning av naturens ikke-materielle bidrag, som evnen til å regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og til å opprettholde et levelig miljø.

Endring i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter, er faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt. På land er det landbruk, skogbruk og gruvedrift som har størst konsekvenser, mens i havet er det fiske som har størst negativ påvirkning.

De siste 30 årene har behovet for råvarer fra naturen doblet seg, den globale handelen er åttedoblet, og befolkningen har siden 1970 økt fra 3,7 til 7,6 milliarder.

Ifølge FN-panelet er plastforurensingen tidoblet siden 1980, og mellom 300 og 400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall er dumpet i vannet. I tillegg har kunstgjødsel i havet skapt mer enn 400 oksygenfattige havområder, i areal er disse områdene til sammen større enn Storbritannia.

Krever gjennomgripende samfunnsendringer
Dersom den skremmende utviklingen skal reverseres, vil det ifølge rapporten kreve gjennomgripende samfunnsendringer, som at de faktiske kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bygges inn i lovverk og forskrifter.

FN-panelet vil fjerne skadelige subsidier, minimere avfall og materialutvinning og styrke sertifiseringer som sikrer bærekraftig og etisk produksjon, og de vil bryte koblingen mellom et godt liv og økende materielt forbruk.

Styremedlem Ivar Baste i FNs naturpanel, mener heller ikke det er for sent å reversere noen av de store endringene vi står overfor.

– Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss. Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer. Det vi trenger er denne typen kunnskap, slik at vi skjønner samspillet mellom mennesker og natur, og slik at vi kan ta informerte beslutninger, sier han.

Fakta om naturpanelet IPBES

* Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) ble opprettet i 2012.

* Formålet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold.

* Rundt 130 land er i dag medlemmer av IPBES. Landene utgjør Naturpanelets øverste beslutningsorgan.

* Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med IPBES' rapporter. Både land og ulike organisasjoner kan foreslå nye forskere som de mener bør delta.

* Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.

* IPBES fungerer på en måte som minner om FNs klimapanel, som sammenfatter og oppsummerer forskning om menneskeskapte klimaendringer.

* Naturpanelet offentliggjør mandag 6. mai en av de mest omfattende rapportene om naturens tilstand noensinne.

* I juli møtes beslutningstakere, sivilsamfunn og naturmangfoldeksperter fra hele verden i Trondheim for å diskutere status og tiltak for naturmangfoldet.

* Neste år møtes verdenssamfunnet i Kina, og skal etter planen bli enige om en ny internasjonal avtale som skal stanse tapet av naturmangfold. Slik klimaarbeidet har Parisavtalen, skal naturmangfoldarbeidet få en Kina-avtale.

(Kilde: NTB)

Våre medlemsblader
Video

Halloweenmannen

Ikke et veldedighets­prosjekt

Nærpolitireformen: Dette mener norske politifolk

Hva er digital transformasjon?

Lederkonferanse for første gang i Parat

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo