EUs arbeidsmarkedsbyrå og franchisebransjen i Stortinget

Stortinget behandlet tirsdag et representantforslag fra Senterpartiet om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang framfor EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).

Det var stortingsrepresentantene Geir Adelsten Iversen, Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik og Siv Mossleth som sto bak forslaget, som ble nedstemt i Stortinget tirsdag.

Forslagsstillerne viser til at EØS-avtalen er bygd på at Norge skal ha samme regelverk som EU for alt som angår det EU kaller sitt «indre marked». «Samme regelverk» betyr at når EU vedtar nye regler – eller endrer tidligere regler – må Norge endre sine regler likedan.

Forslagsstillerne viser til at dette har provosert store deler av norsk fagbevegelse, blant annet vedtok LO-kongressen i 2017 følgende resolusjon: «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler.»

I sin innstilling i saken viser arbeids- og sosialkomiteens flertall til at målet med EUs arbeidsmarkedsbyrå er å sørge for bedre informasjon om plikter og rettigheter for grensekryssende arbeidstakere og bedrifter, fremme samarbeid mellom nasjonale arbeidslivsmyndigheter samt avgjøre tvister mellom landene dersom de selv ønsker en uavhengig tredjepart til å løse tvisten.

Flertallet i komiteen mener at byrået kan være et nyttig verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet på tvers av landegrensene, og viser til at EØS-avtalen har tjent norske interesser godt gjennom mer enn 20 år. Komiteens flertall understreker også at forslaget så langt ikke tyder på at byrået vil gripe inn verken i trepartssamarbeidet eller den nasjonale arbeidsmarkedspolitikken.

Opprydding i franchisebransjen

Stortinget behandlet tirsdag også et representantforslag fra Rødt om å sikre tryggere arbeidsforhold for franchisetakere og ansatte i franchisevirksomheter.

Dette forslaget fikk ikke flertall, men Stortinget vedtok enstemmig følgende forslag: "Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar".

I debatten om forslaget pekte Arbeiderpartiets Arild Grande på en utvikling i arbeidslivet som partiet ikke ønsker.

– Dette handler ikke bare om dagligvarebransjen, men en rekke sektorer i det norske arbeidslivet der arbeidsgivere prøver å sno seg unna sine forpliktelser, sa han, og viste blant annet til Parats sak mot Norwegian i Høyesterett.

– Norwegian ønsker å kvitte seg med arbeidsgiveransvaret ved å dytte ansatte inn i et bemanningsbyrå for så å leie dem tilbake. Vi ser denne utviklingen både innenfor franchiseverdenen, innenfor godt etablerte virksomheter og særlig innenfor nye aktører i norsk arbeidsliv. Vi er nødt til å ta en opprydding i hva det vil si å være arbeidsgiver og de forpliktelsene det fører med seg, sa Grande.

Høyres Heidi Nordby Lunde var ikke enig.

– Nyere tall viser at ni av ti arbeidstakere er fornøyd på jobben og føler at de har god innvirkning på egen arbeidsplass og blir lyttet til av ledelsen. I dette arbeidsmarkedet skal altså Arbeiderpartiet sammen med Rødt inn og stramme inn i bransje etter bransje. Næringslivet må våkne opp og se at dette er et organisert angrep på et hovedsaklig velorganisert og anstendig næringsliv. Regjeringen har for øvrig satt ned forskningsarbeid som skal dekke ulike tilknytningsformer i arbeidsmarkedet, sa hun.