Europeisk arbeidsmarkedsbyrå

Det nye byrået vil, om det går gjennom beslutningsprosessene i EU, være etablert fra 2019 med 140 medarbeidere med et årlig budsjett på drøyt 50 millioner euro og være fullt ut operativt i 2023.

Kamp mot arbeidskrim

Det var under EUs sosiale toppmøte i Gøteborg i november i fjor at EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og de europeiske lederne ble enige om at «den europeiske søylen for sosiale rettigheter» skulle etableres. Og i mars i år ble det besluttet at nettopp et europeisk arbeidsmarkedsbyrå skal være en av grunnpilarene i dette prosjektet.

En av dem som skal ha innvirket sterkt på dette utspillet, er vår egen statsminister Erna Solberg. I forkant av toppmøtet i Gøteborg skrev hun på vegne av regjeringen et brev til EU, der hun tok til orde for en felles kamp mot den omfattende kriminaliteten i det europeiske arbeidslivet.

Statsminister Solberg hevder at erfaringene i Norge tyder på at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Hun mener sakene ofte har internasjonale forgreininger, og i mange tilfeller er det rene kriminelle nettverk som stadig flytter seg hurtig fra land til land.

EUs arbeidskommissær Marianne Thyssen sier til NTB at byrået vil være avgjørende for å sikre et velfungerende europeisk arbeidsmarked.

Dette vil hjelpe mennesker og bedrifter som flytter på seg, til å finne riktig informasjon, og det vil styrke samarbeidet mellom medlemslandene for å håndheve rettferdighet og effektive regler, sier hun.

EUs arbeidskommisær Marianne Thyssen sier det nye byrået vil være avgjørende for å sikre et velfungerende europeisk arbeidsmarked. Foto: EU-kommisjonen / Lukasz Kobus.

Europeisk arbeidstilsyn

Men hva er nå ELA? Ifølge eksperter skal byrået bli et slags europeisk arbeidstilsyn for å bedre samarbeide om arbeidslivsspørsmål og utgjøre en del av EUs arbeid med å styrke arbeidernes sosiale rettigheter innenfor det europeiske fellesskapet.

Ifølge Europabevegelsen bor og arbeider i dag 17 millioner EU-borgere i et annet EU-land enn sitt eget. Det er dobbelt så mange som for ti år siden. I tillegg pendler daglig 1,7 millioner EU-borgere til et annet land.

Byråets arbeidsoppgaver blir å takle utfordringene i et voksende arbeidsmarked som krysser nasjonale landegrenser. Det betyr at byrået skal gi informasjon om de rettigheter arbeidstagere og selvstendig næringsdrivere har om de arbeider i et annet medlemsland.

En annen arbeidsoppgave er å støtte samarbeid mellom nasjonale myndigheter og sikre at EUs felles regler forstås og håndheves på en rettferdig og effektiv måte på tvers av bransjer.

Grenseoverskridende inspeksjoner

Det er også meningen at byrået skal gjennomføre felles grenseoverskridende inspeksjoner med nasjonale myndigheter for å forhindre svindel og misbruk. Dessuten skal byrået mekle og legge til rette for løsninger av grensekryssende tvister. Dette kan blant annet skje hvis et selskap setter i verk omstruktureringer eller masseoppsigelser som rammer ansatte i flere land i Europa.

Årsaken til EU-framstøtet er en stadig stigende misnøye innen EU-landene om at unionen er tynget av stor arbeidsløshet, sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og tyngende fattigdom. Det er lenge krevd tiltak som kan få bukt med disse problemene. Ifølge EU-lederne skal arbeidsmarkedsbyrået være et skritt på veien. Nå vil EU-kommisjonen ifølge NTB følge opp med et formelt lovforslag.

Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum krever at Norge bruker vetoretten mot et arbeidsmarkedsbyrå i EU. Foto: SP.

Vedum krever veto

Det gikk ikke mange dager etter signalene kom fra Brussel før debatten tok seg opp i Norge. En av dem som varsler kamp mot det nye byrået, er senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Han mener at regjeringen i dette tilfellet må bruke sin vetorett.

– Det norske arbeidsmarkedet fungerer i hovedsak meget bra, og det er ingen grunn til at vi skal gi fra oss kontrollen over det. Ingen aktører på det norske arbeidsmarkedet ønsker EU inn, sier Vedum til Klassekampen.

Heller ikke lederen i Nei til EU, Kathrine Kleveland, er begeistret for EUs nye framstøt på det europeiske arbeidsmarkedet.

– Det er i beste fall naivt å tro at et eget EU-byrå, som ikke bryr seg om annet enn EU-rettens minimumsbestemmelser, skal bli et bolverk mot sosial dumping, hevder Kleveland overfor FriFagbevegelse.no.

Støttespillere

I et blogginnlegg skriver Robert R. Hansen, LOs seksjonsleder for Europa, at han ønsker forslaget om et arbeidsmarkedsbyrå innen EU velkommen.

Han mener det vil styrke trepartssamarbeidet, og at innføringen av et slikt byrå vil styrke arbeidslivspartenes innflytelse på det arbeidet som gjøres i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Også lederen av Europabevegelsen, Heidi Nordby Lunde, er begeistret over at EU tar tak i problematikken innen

arbeidslivsområdet i Europa. Hun mener forslaget om å opprette et arbeidsmarkedsbyrå innen Europa er et viktig skritt i retning av et mer sosialt Europa.

– Fri flyt av varer, handel og tjenester har vært positivt, men vi må erkjenne at det ikke har vært godt nok regulert og har bidratt til utfordringer mellom land. Nå tar EU grep for å løse de problemene, sier Nordby Lunde.

Stortingsrepresentant og leder av Europabevegelsen, Heidi Nordby Lunde (H), mener et europeisk arbeidsmarkedsbyrå er et skritt i riktig retning. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.