Etterlyser helhetlig system for kompetanseutvikling
Paratleder vil ha et system for kompetanseutvikling i arbeidslivet som favner alle, men likevel er individuelt tilpasset. Samtidig vil hun posisjonere Parat som en partner for medlemmenes kompetanseutvikling og læring gjennom hele arbeidslivet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, slo under Virke-konferansen fast at vi må gjøre noe med synet på kompetanseutvikling. – Kanskje bruker vi for mye tid på å diskutere hvordan universitetene skal fungere, og for lite tid til å diskutere arbeidslivets behov, sier han og peker på at kompetanse er ryggraden i lykkelandet Norge.
Horneland Kristensen får langt på vei støtte fra Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) som sier til Parat24 at den teknologiske utviklingen går så raskt, at mange bedrifter opplever et kompetansegap. – Det er et gap mellom den kompetansen bedriftene har behov for, og den kompetansen arbeidstakerne har. Det betyr at bedriftene må investere mer i sine ansatte, og de ansatte må være villig til å bruke av sin fritid for å bygge ny kompetanse, sier han.
Statsminister Erna Solberg (H) sier til Parat24 at slik det er i dag, er ikke norsk arbeidsliv rustet til å møte morgendagens kompetansebehov. Les også: Kompetanse er ryggraden i Lykkelandet Les også: Statsministeren: Ikke rustet til møte morgendagens kompetansebehov
Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier kompetanse er Parats flaggsak i 2019 og at kompetanse vil stå høyt både på Parats og YSs dagsorden også neste år. – Fra Parats side ønsker vi å bidra til at våre medlemmer skal få riktig påfyll av kompetanse, sier hun. Olsen sier ansvaret for å gjøre den enkelte godt rustet til møte fremtidens arbeidsliv ikke kan legges på hver og en av oss, skal vi lykkes må det være et felles ansvar. – Myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonene må jobbe sammen, men den enkelte arbeidstaker må også ta ansvar for egen kompetanseheving og være villig til å tilegne seg ny kompetanse, sier hun.
Gjennom arbeidet med YS Arbeidslivsbarometer har YS i elleve år stilt et utvalg medlemmer om hvordan de vurderer egen kompetanse, hvilke muligheter den enkelte har til å øke kompetansen – og om dette er noe de er opptatt av. Funnene fra årets Arbeidslivsbarometer viser at to av tre sier de behøver mer digital kompetanse og mer fag- eller yrkesspesifikk kompetanse. Over halvparten sier de behøver mer kompetanse på å håndtere mellommenneskelige forhold. Litt under halvparten svarer at de trenger mer språklig kompetanse. Og tre av ti oppgir at de trenger bedre skriftlige ferdigheter og en av fem at de trenger bedre leseferdigheter.
Les også: Mange trenger ny kompetanse, men er lite villig til å lære noe nytt Last ned:
Paratlederen sier funnene fra Arbeidslivsbarometeret viser at arbeidstakere er innstilt på å øke sin kompetanse fremover, spesielt inn digitale ferdigheter og fagspesifikk kompetanse. – Arbeidstakerne ser muligheter fremfor trusler ved digitalisering. Arbeidslivsbarometeret konkluderer med at kompetanseutviklingen må kobles til den enkeltes arbeid, og at skolebenken neppe er løsningen for de fleste, sier hun. Olsen sier at i Parat ser man på kompetanse som mye mer enn kun utdannelse. – Vi mener selvsagt at utdannelse og jobb er viktige arenaer for å øke den enkeltes kompetanse, men vi får også tilegnet oss kompetanse på mange andre områder, sier hun og peker blant annet på arbeid som tillitsvalgt, organisasjonsarbeid, styreverv, omsorgsarbeid og fritidsaktiviteter som arenaer hvor man får utviklet kompetanse og lærer nye ting. Se også: Parat kompetanse Olsen sier at selv om vi alle har en form for kompetanseutvikling hver dag, så trenger vi å få satt kompetanseheving i et system i arbeidslivet, som favner alle, men er individuelt tilpasset. – Gjennom YS har vi startet arbeidet med å utvikle et felles prosjekt for å posisjonere YS forbundene som en partner for medlemmenes kompetanseutvikling og læring gjennom et helt arbeidsliv. Samtidig skal vi styrke YS sitt politiske arbeid med livslang læring, sier hun.
