Et steg nærmere felles pasientjournal

Helse- og omsorgsdepartementet sendte våren 2018 ut på høring forslag til ny forskrift om pasientjournal.

– I motsetning til dagens pasientjournalforskrift foreslår departementet å gjøre den nye forskriften gjeldende for personell i apotek, skriver departementet i innledningen til høringsdokumentet.

Én innbygger – én journal

Dermed er nok et steg tatt i retningen av målet om «én innbygger – én journal», beskrevet i stortingsmelding 9 som daværende helseminister Jonas Gahr Støre fremla i 2013. Arbeidet har pågått siden, og fra 2016 er utviklingen styrt av Direktoratet for e-helse.

Lover og regler revideres og høres for å skape rammeverket for fellesjournalen, derfor også forslaget til ny pasientjournal. Alle som yter helsehjelp har plikt til å føre journal, dermed også de apotekansatte.

Ifølge leder Irene Hope i Farmasiforbundet betyr ikke denne forskriften at hennes 3500 medlemmer vil få endret sine arbeidsoppgaver i praksis.

– Forskriften får ikke direkte konsekvenser for oss, sier Hope til Farmasiliv.

Hun peker på at pasientjournalforskriften betyr at apotekene nå er implementert som helsevirksomheter.

Det handler ikke om nye oppgaver, det betyr at apotekene skal bli journalføringspliktige. Det Hope er opptatt av, er den påfølgende forskriften som nærmere vil definere arbeidsoppgavene knyttet til journalføring i apotekene. Departementet varsler nemlig et eget forslag til hva som anses å være en integrert del av reseptekspedisjonen og kravene til dokumentasjon etter apotekloven paragraf 5-5a, i en egen høring.

Farmasiforbundets leder Irene Hope vil følge nøye med når en ny forskrift om reseptekspedisjon og krav til dokumentasjon fremlegges. Det er her det eventuelt kan bli endringer i de daglige rutinene på apoteket. Foto: Vetle Daler.

Integrering og autorisering

Den nye pasientjournalforskriften innebærer integrering og autorisering av funksjonene i apotekene som en del av helsesektoren. Alle som jobber i apotek er definert som helsepersonell.

Den nye forskriften erstatter to forskrifter for håndtering av personlige helseopplysninger i Norge: Forskrift av 21. desember 2000 nummer 1385 om pasientjournal og forskrift av 17. desember 2014 nummer 1757 om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter. Ifølge departementet følger endringen opp grunntanken i stortingsmelding 9 (2012–2013) «Én innbygger – én journal».

– Helsepersonell skal ha rask og effektiv tilgang til nødvendige og oppdaterte pasientopplysninger, samtidig som personvernet ivaretas. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling, heter det i høringsdokumentet.

Helse- og omsorgsdepartementet antyder at det norske «pasientopplysningsuniverset» fortsatt har et stykke å gå før et felles system er på plass. Pasientens journalopplysninger ligger fortsatt lagret i mange ulike elektroniske systemer og i ulike virksomheter.

Felles systemer

Ifølge departementet samarbeider virksomhetene i større grad om felles systemer for elektronisk pasientjournal, laboratorie- og røntgensystemer og andre fagsystemer.

– I de regionale helseforetakene har det over flere år pågått et betydelig konsolideringsarbeid, slik at sykehusene i flere av regionene nå i hovedsak har felles IKT-systemer, skriver departementet i innledningen til pasientjournalforskriften.

Det er også etablert nasjonale e-helseløsninger, blant annet kjernejournal, e-resept og digitale innbyggertjenester på helsenorge.no, nettstedet som gjør tilgjengelig helseopplysninger for den enkelte pasient.

3,5 millioner fikk legemiddel på resept

Legemidler er en viktig innsatsfaktor både til forebygging og behandling. Data fra reseptregisteret viser at om lag 3,5 millioner nordmenn, det vil si 69,3 prosent av den norske befolkningen, fikk utlevert minst ett legemiddel på resept i løpet av 2016.

– Helsehjelp som ytes i apotek, har tradisjonelt blitt ansett å ha en annen karakter enn helsehjelp som ytes i andre typer helsetjenester, heter det i forskriftsforslaget.

Dokumentasjonsplikten etter apoteklovens paragraf 5-5 a omfatter all ekspedisjon og utlevering av legemidler og handelsvarer etter resept og rekvisisjon. Departementet mener det er naturlig at de bestemmelser som utdyper journalføringsplikten for personell som yter helsehjelp i apotek, følger de samme reglene som gjelder for helsepersonell som yter helsehjelp i andre virksomheter.

– Departementet foreslår derfor at helsehjelp i apotek skal omfattes av den nye pasientjournalforskriften.

Egen høring om reseptekspedisjon

En reseptekspedering er en kontroll og istandgjøring av et legemiddel i henhold til en resept. Når dette er gjort, utleveres legemidlet til pasienten. Departementet anser at ekspedering av legemiddel faller inn under definisjonen av helsehjelp, noe som er omtalt i helsepersonellovens paragraf 3.

Dette gjelder selv om ekspederingen ikke innebærer helsemessige vurderinger utover det som allerede er gjort av forskrivende lege. Veiledning og råd som er individuelt tilpasset av behandlingsrettet karakter og basert på informasjon som pasienten gir fra seg, må også anses som helsehjelp. Det samme gjelder vurdering av interaksjoner, intervensjoner og nødekspedisjoner som gjøres i apotek.

– Råd av mer uforpliktende og generell karakter og som ikke er tilpasset den enkelte, kan imidlertid ikke anses for å være dokumentasjonspliktig helsehjelp, heter det i forskriften.

Tjenester som innebærer individrettet oppfølging eller behandlingstilbud, basert på kunnskap om den enkelte pasient, kan imidlertid være helsehjelp. For eksempel kan oppstartsveiledning i apotek etter departementets oppfatning være helsehjelp. En slik tjeneste må ofte være basert på kunnskap om og være tilpasset den aktuelle pasienten. Videre vil den inneholde en individuell faglig vurdering som er av en kvalifisert handlingsrettet karakter.

– Departementet vil komme med forslag til hva som anses å være en integrert del av reseptekspedisjonen og kravene til dokumentasjon etter apoteklovens paragraf 5-5a i egen høring, heter det i forslaget til pasientjournalforskrift.

Følger nøye med

Det er denne høringen apotekteknikerne er særlig opptatt av, bekrefter forbundsleder Irene Hope.

– Vi kommer til å følge nøye med på det som skjer videre, og hva det innebærer, sier Hope.

Hun opplever det som skjer som en naturlig utvikling i retning én innbygger, én journal.

– Nå får vi verktøyet vi trenger til å gi en god legemiddelgjennomgang og informasjon til pasienten. Vi får bedre samhandling med andre helseinstanser som leger og sykehus, sier Hope.

Apotekene har lovpålagte krav til dokumentasjon av reseptekspedisjon, som omfatter all ekspedisjon av og utlevering av legemidler etter resept og rekvisisjon. Dokumentasjonsplikten skal sikre kvaliteten av reseptkontroll og pasientveiledning, mulighet for i ettertid å kunne spore hva som ble ekspedert, og bruk av ekspedisjonsdata i forbindelse med tilsyn med rekvirenter.

Etter fem år begynner den nye fellesjournalen å ta form som «Helseplattformen» i Midt-Norge. Helseminister Bent Høie sier journalen gir både pasienter og helsearbeidere «fantastiske muligheter», men han peker også på den høye risikoen med prosjektet.

Gode erfaringer

Helseminister Bent Høie utpekte Midt-Norge som nasjonal utprøvingsarena for fellesjournalen. Det startet i 2015 da Helse Midt-Norge igangsatte prøveprosjekt ved St. Olavs hospital i Trondheim. I 2017 ble det videreført i prosjektet «Helseplattformen» i regi av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. Alle kommuner i regionen har mulighet til å delta.

Etter planen skal leverandør av teknologi til driften av helseplattformen være på plass i 2019. Så langt har nesten 400 helse- og IKT-medarbeidere vært involvert i planlegging og workshops.

– Det er veldig spennende å følge arbeidet. Mange av erfaringene en høster i Midt-Norge bruker vi i det nasjonale arbeidet, sier helseminister Bent Høie i et YouTube-intervju i mars 2018.

Ifølge Høie vil det være i Midt-Norge en vil se innføringen av «én innbygger – én journal». Han peker på mulighetene journalen vil gi både pasientene og de tusenvis som jobber i helsetjenesten.

Han peker samtidig på risikoen med et slikt prosjekt.

– Slike prosesser har høy risiko. Det er komplisert. Når man tar i bruk nye verktøy, er det ikke alltid at alt fungerer 100 prosent fra dag én. Vi må være forberedt på noen humper i veien, sier Bent Høie.