Et nytt trusselbilde

Gjennomgangstemaet for den nasjonale beredskapskonferansen på Elverum er hvordan forsvarer vi oss mot fremtidens ukjente trusler – og ikke overraskende bruker arrangørene totalforsvarskonseptet som overbygging.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) åpnet konferansen med å slå fast at trusselbildet og samfunnsstrukturene er mer sammensatt enn tidligere.

­– Det krever at myndighetene omstiller seg. Vi må finne nye samarbeidspartnere, nye samarbeidsformer – vi må tenke og jobbe på en annen måte, sier han.

Bakke-Jensen sier at en av lærdommene etter andre verdenskrig, er at samfunnets samlede ressurser må organiseres og øves i fredstid – for å kunne fungere i krig og krise.

– Totalforsvarskonseptet bidrar til at vi får utnyttet våre samlede ressurser best mulig, sier han.

Les også: Det nye totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet har tradisjonelt vært små staters svar på trusselen om en altoppslukende krig. Gjennom totalforsvaret skal sivile ressurser mobiliseres i møtet med alvorlige kriser eller krig, og på den måten fungere som en styrkemultiplikator. Det nye totalforsvaret utvikles i skjæringspunktet mellom samfunnets og Forsvarets behov, mellom hensynet til samfunnssikkerheten på den ene siden, og statssikkerheten på den andre siden.

Ingen kald krig, men skumringstimen er blitt lengre

Bakke-Jensen påpeker at vi på ingen måte er inne i en ny kald krig nå, selv om vi står overfor en større internasjonal uro og flere hendelser på den internasjonale arena viser at stormaktene er villig til å gå lengre enn for bare få år siden.

– Vi utsettes til et større spekter av virkemidler, skumringstimen er lenger. Det er noe av bakgrunnen for at regjeringen ser behovet for å revitalisere totalforsvarskonseptet, sier han.

Samfunnssikkerhetsminister, Ingvild Tybring-Gjedde (FrP), sier målsettingene med å videreutvikle totalforsvarskonseptet blant annet handler om å styrke de viktigste funksjonene vi har i samfunnet vårt.

– Sikre at vi har et transportnettverk som fungerer, at vi har et helsevesen som kan håndtere eventuelle masseskader, og sikre at vi har tilstrekkelig forsyninger som energi, drivstoff, mat og vann, sier hun.

Et av verdens tryggeste land

Tybring-Gjedde sier det også handler om å sikre oss at vi har kommunikasjonssystemer som fungerer når vi trenger dem mest, og at vi har et myndighetsapparat som kan fungere i en krisesituasjon.

Tybring-Gjedde sier at Norge er et av verdens tryggeste land.

– Vi har et stabilt og demokratisk samfunn med høy tillit og lavt konfliktnivå. Et samfunn er rikt på materielle, økonomiske og menneskelige ressurser. At vi vi har et land som fungerer er utvilsomt noe som styrker vår evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser, sier hun.

Tybring-Gjedde påpeker samtidig at vi ikke må være naive.

– Vi må planlegge for alle eventualiteter. Da må vi være våkne og stille spørsmål ved hva som skjer i verden, og hvilken betydning dette har for oss, sier hun.

Les også: Vi er ikke beredt om krisen inntreffer

Verden blir mindre og forskjellene viskes ut

Statsråden sier at verden blir mindre, og ulikheter viskes ut. Globaliseringen øker strømmen av mennesker og varer.

– Det er en stor utfordring for oss at så mange mennesker flytter på seg. Konflikter og uro i andre deler av verden har konsekvenser for vår nasjonale sikkerhet, sier hun.

Tybring-Gjedde sier at når vi reiser mer og lengre, da øker risikoen for at Norge blir berørt av alvorlige smittsomme sykdommer som oppstår i andre deler av verden.

– Ikke minst stiller forekomsten av antibiotikaresistente bakterier vårt moderne helsevesen overfor alvorlige utfordringer, sier hun.

Sentraliseringen utfordrer

I 1950 bodde en tredjedel av verdens befolkning i byer. Prognosen sier at i 2050 vil to tredjedeler bo i byer. Denne sentraliseringen ser vi også i Norge. En tredjedel av Norges befolkning bor nå i de store byområdene.

Tybring-Gjedde sier dette gir oss helt nye utfordringer, både i kriminalitetsbildet og for samfunnssikkerheten.

– Byen er stor og uoversiktlig, og det finnes ikke naboer som kan sladre om hva som skjer. Det er lettere å gjemme seg bort. Man bor også trangere, har mindre plass til overskuddsvarer for egenberedskap, er mer utsatt for nærhet til farlige virksomheter, overvann og trafikkøkning, sier hun.

Oppgavene må løses i fellesskap

Tybring-Gjedde sier at om vi skal redusere risikoen for at uønskede hendelser rammer oss, må vi som samfunn søke å løse oppgaven i fellesskap.

– Små sårbarheter ett sted kan få store konsekvenser for mange. Vi er avhengig av et godt samspill mellom næringsliv og myndigheter for å kartlegge behov og finne de beste løsningene. Et moderne totalforsvar, og alt beredskapsarbeid, er avhengig av at alle bidrar med sin del, sier hun.

Les også: Når krigen kommer