Et korona-trygt og verdiskapende arbeidsliv

Hovedstyret hadde invitert Even Bolstad fra HR Norge, Hannah Gitmark fra tankesmien Agenda og Mathilde Fasting fra Cevita til debatt.

Beste siden Sandmanutvalget

Even Bolstad fra HR Norge benyttet muligheten til å kommentere Sysselsettingsutvalgets forslag. Han mente den er noe av det beste vi har sett siden Sandmann-utvalget i 2000 (Utvalg som fremmet forslag om endring av sykelønnsordningen), men han var samtidig bekymret for at det er mer plass i skuffen hvor Sandmanutvalgets forslag ligger.

I følge Bolstad er kunnskapen bunnplanken, og det er behov for en mer aktiv arbeidslivspolitikk og flere ressurser til NAV.

– Arbeidsledighet, uførhet og utenforskap går i arv. Kunnskapen er bunnplanken. Vi trenger en mer aktiv arbeidslivspolitikk, sa Bolstad og uttrykte sin bekymring for de ufaglærte gutta på Otta og Holmlia.

Ledelse post-korona

Godt lederskap etter korona er mye av det samme som før. Bare mer. En må være tydelig og tett på, og se den enkelte. Norsk ledelse er basert på tillit, og kommunikasjon blir stadig viktigere enn ferdighet, sa Bolstad.

Kompetansepåfyll og investeringer i det grønne skiftet

Hannah Gitmark, fagsjef i Tankesmien Agenda mener at tiden er inne for kjepphester. Selv har hun to, Kompetansepåfyll til langt flere og investeringer i det grønne skiftet.

Tiltakspakkene har gjort det mer lønnsomt å permittere enn å holde folk i jobb. Det kan ifølge Gitmark hindre nødvendig omstilling.

– Det er behov for lønnstilskudd og kompetansepåfyll, sa hun og trakk frem IKEA som et eksempel på en virksomhet som i stedet for å permittere har gitt de ansatte økt kompetanse og utviklet nettbutikken.

– Vi må benytte krisen til å lede landet i den retningen vi ønsker, sa Gitmark.

Kan hindre nødvendig omstilling

Hvis støtteordningen blir for gode kan de ifølge Gitmark hindre endring. Det er også mange som ikke er rammet av koronakrisen som har fått støtte. Det er også delt ut støtte til virksomheter som har tatt stor risiko og tjent gode penger i gode tider. I oljebransjen har støtteordningene gjort at ulønnsomme investeringer har blitt lønnsomme.

– Jeg tror tiden da vi skal gi til alle er forbi. Vi trenger en sunn debatt om å trekke i riktig retning. En aktiv næringspolitikk er identisk med det grønne skiftet. Ingen mener at oljen er fremtiden, sa Hannah Gitmark.

Urettferdige støtteordninger

Parats leder Unn Kristin Olsen mente at alle kan nok se urettferdigheten i at fem store selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten, samtidig som de ansatte er permittert og blir oppsagt, og det tas ut utbytte.

– Parat har vært med på å påvirke de ulike tiltakspakkene som har kommet. Det er lett å være etterpåklok, sa Olsen.

Større utrygghet

Olsen sa at det var ufattelig deilig å se at politikerne våre var så enige og at alle dro samme vei når krisen kom. Det ga en trygghet.

– Men når koronapandemien blir en del av valgkampen blir jeg usikker, hva skal vi tro på? Denne usikkerheten kommer på toppen av alt det andre, og de som blir mest berørt er de permitterte og de arbeidsledige. Men på den annen side, vi må tørre å handle. Hadde vi ikke gjort det, hadde vi nok ikke vært så lydhøre, sier Olsen.

Mathilde Fasting fra Cevita, er enig med Unn Kristin Olsen i at vi hadde følt oss sikrere dersom det ikke hadde vært krangel om tiltakene, og at det er vanskelig å forholde seg til ulike regler.

Flere må ta fagbrev

Mathilde Fasting fra Cevita var blant annet opptatt av arbeidsinnvandringen.

– Mange peker på at vi burde skjønt at den store arbeidsinnvandringen, spesielt i byggenæringen på sikt ville uthule norske fagbrevmuligheter, eller egentlig mennesker som ønsker å jobbe i byggebransjen, sa Mathilde Fasting.

– Det vi ser nå er arbeidsplasser hvor det finnes en eneste nordmann. Det synes jeg er uheldig. Løsningen er den både Holden-utvalget og dere peker på, nemlig å gjøre det mer attraktivt å ta fagbrev. Men det vil ta tid, sa Fasting.

Hun understreket at arbeidsinnvandringen samtidig har ført til mye godt for Norge også.

– Over tid får vi håpe at det går bedre i de landene de kommer fra og at ikke så mange kommer hit, og at vi fyller opp plassene selv, sa Mathilde Fasting.

Varige endringer

Pandemien vil i følge Fasting få varige endringer. Hun tok frem varehandelen som eksempel.

– Vi handler mer på nett. En utvikling som hadde startet for pandemien, men omstillingen i varehandelen skjøt fart som følge av krisen.

Se opptak fra møtet her: