Et felles instrument i tannhelsetjenesten

i lever i en verden med økende antibiotikaresistens som følge av globalisering. Det er det som ligger til grunn for at et samlet fagmiljø innen tannhelse nå ønsker å styrke og standardisere innsatsen innenfor smittevern.

Felles anbefalinger

Praksisen på dette området har variert, og det har ikke vært noen standard å vise til. De nye faglige anbefalingene er utarbeidet i et samarbeid mellom landets odontologiske læresteder ved Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsø (UiT), Kompetansesentret for dekontaminering ved Oslo universitetssykehus (OUS), Den norske tannlegeforening (NTF), Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Øyvind Asmyhr, fagsjef i Tannlegeforeningen, er veldig fornøyd med at de ulike instansene er blitt enige om et sett med faglige anbefalinger. –Tidligere har vi forholdt oss til retningslinjer fra lærestedene, men det har vært litt sprik i praksisen. Nå, etter en lang prosess, har vi endelig kommet fram til noen felles anbefalinger, sier Asmyhr.

Over til desinfektor

For noen år siden ønsket enkelte tannleger å redusere bruken av autoklav og mente alternativet desinfektor utførte hygienearbeidet i tilstrekkelig grad. Dette skyldtes både press fra leverandører, et uklart lovverk og ulik praksis, og synspunktene til Mikael Zimmermann, en svensk dosent (tilsvarer førsteamanuensis i Norge) som holdt kurs og foredrag om smittevern. – Forutsatt at man bruker en profesjonell desinfektor, er sterilisering bare tull på alle andre instrumenter enn dem som penetrerer sterilt vev, hevdet Zimmerman.

Strid om rengjøring

I Sverige brukes begrepet høygradig rent om instrumenter som har vært kjørt i vaskedekontaminator. Her autoklaveres færre instrumenter enn man tradisjonelt har gjort i Norge. Zimmermann tok til orde for at autoklavering gir en falsk trygghet og ikke tilfører hygienearbeidet økt sikkerhetsmargin. Dette bekymret Kompetansesenteret for dekontaminering ved OUS. Daværende leder, Linda Hurst, uttalte til Tannhelsesekretæren i 2013 at det ikke er forsvarlig kun å desinfisere alle instrumenter i tannbehandlingen. – Munnen er veldig kontaminert, og alle instrumenter som benyttes i munnen, bør steriliseres i en autoklav, uttalte hun.

Mer faglig tyngde

Ifølge Øyvind Asmyhr har diskusjonen om behovet for bruken av autoklav stilnet etter at de nye faglige anbefalingene kom. – Etter dette har det ikke vært noe tema. I anbefalingene går det klart fram når autoklav skal brukes, sier han.

Fem råd mot smitte på tannlegekontoret

1. Sørg for god håndhygiene

2. Ta av ringer og klokker

3. Sikre rutiner som gjør at utstyret

er sterilt

4. Ikke gjenbruk engangsutstyr

5. Utfør riktig desinfeksjon

Kilde: May-Helen Forsberg og

Bente Olin Teigmo, Odontologisk

fakultet.

– Hva er ellers nytt i anbefalingene?

– Dokumentet har bedre presiseringer og er mer oversiktlig, systematisk og forståelig. Omtalen av antibiotikaresistens har mer faglig tyngde ved at den er knyttet til de nye anbefalingene og tydeliggjort i teksten, sier Asmyhr.

– Kan bli enda bedre

Pasientene på et norsk tannlegekontor kan stort sett føle seg trygge. Men til tross for at rutinene for å hindre smitte er gode, kan de bli enda bedre, ifølge Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF). Det gjelder for eksempel ved bruk og skifte av engangshansker: Gjennom små hull i hanskene kan smittestoffer overføres til hendene. Opptil 30 prosent av helsepersonell har smittestoffer på hendene etter kontakt med smittet pasient, selv om de har benyttet hansker. Derfor må man alltid vaske hendene etter hanskebruk, også når man skal ta nye hansker på, er blant de mange klare anbefalingene.

Kun anbefalinger

Nestleder i ThsF, Anne-Gro Årmo, sier det viktigste er at pasientene kan stole på at alt er desinfisert og sterilisert. – Det er flott at vi får anbefalinger som er langt mer konkrete for vår virksomhet enn det vi hittil har hatt. Det gjør det mye mer gjenkjennelig for oss. Tidligere har vi forholdt oss til generelle retningslinjer for smittevern, sier Årmo. Hun presiserer at de nye anbefalingene kun er anbefalinger, ikke retningslinjer. – Skal de kalles Nasjonal faglig retningslinje, som Helsedirektoratet utarbeider, kreves det en større prosess, og arbeidet innebærer blant annet dypdykk i tilgjengelig forskning. Men dette er det beste verktøyet for tannhelsetjenesten som har vært utarbeidet til nå, understreker hun. Øyvind Asmyhr er enig. – Et samlet fagmiljø er blitt enige om rådene, det er bra. Det er ikke noe stort problem at dette ikke er blitt retningslinjer. Det eneste er at man kanskje hadde stått sterkere i en eventuell rettssak, sier han.

Målet er retningslinjer

På Odontologisk fakultet treffer vi operasjonssykepleier May-Helen Forsberg og oversykepleier Bente Olin Teigmo. Både Teigmo og Forsberg deltok i arbeidet med retningslinjene for de odontologiske lærestedene som kom i 2015, og Teigmo var med i utvalget som utarbeidet de nye faglige anbefalingene. – Målet er at anbefalingene skal få status som retningslinjer på sikt, men det tar lang tid, og nå ønsket vi å få dette ut så fort som mulig, sier Teigmo. Hun sier det nye dokumentet er førende for hele tannhelsetjenesten. – Hvis noen ikke følger anbefalingene det nå er enighet om, vil de måtte de begrunne det faglig, sier Forsberg. Som eksempel nevner hun gjenbruk av engangshansker. – Dessverre hører vi om det fra tid til annen, sier Forsberg.

Oppvåkning

Odontologisk fakultet har jobbet med smittevern i mange år. – Vi kan tenner med smykkefrie hender, er vårt omkved, sier Forsberg og understreker viktigheten av god håndhygiene. Hun reiser land og strand rundt og holder foredrag for tannhelsepersonell om smittevern. – De senere årene har det skjedd en oppvåkning på dette området, ikke minst blant tannhelsesekretærer, sier Forsberg. Forsberg holdt foredrag om smittevern på

Tannlegeforeningens januarkurs i år med 39 tannhelsesekretærer og én tannlege. – Det er tannhelsesekretærene som utfører det praktiske smittevernet, og som holder seg mest oppdatert, sier Forsberg.

Risikabel helseturisme

Resistens mot antibiotika gir grunn til bekymring. Heldigvis har Norge et av de laveste nivåene av antibiotikaresistens i Europa. Dette slår Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) fast, etter å ha vurdert det norske arbeidet med å implementere Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Ifølge ECDCs beregninger fra 2018 dør 69 mennesker i Norge hvert år som følge av antibiotikaresistente bakterier, mens tallet ellers i Europa er hele 33 000. En av grunnene til at bakteriene kommer til Norge, er at folk reiser mye mer, og at den såkalte helsesturismen øker i omfang. Denne utviklingen vil ThsF følge med på framover. – I andre land er det en mye lavere terskel for å få tak i penicillin, og dermed et høyt forbruk, noe som gir større problemer med resistente bakterier. Disse bakteriene kan overføres her hjemme, for eksempel ved et besøk hos tannlegen. Derfor er det spesielt viktig å stadig terpe på rutinene når det gjelder hygiene på tannlegekontorene, sier hun.

Høyrisiko

En utfordring i tannhelsetjenesten, ifølge ThsF, er at det er ansatt en del ufaglærte assistenter, på grunn av et betydelig underskudd av tannhelsesekretærer flere steder i landet. – De ufaglærte får opplæring på klinikken. Det er tannlegen som har ansvar for dette, men assistentene mangler den formelle kompetansen når det gjelder smittevern, noe som bekymrer ThsF. Anne-Gro Årmo omtaler tannlegekontoret som et høyrisikosted når det gjelder smitte.

– Tannlegene er inni munnen på deg, de kommer i kontakt med spytt og blod, og munnen er full av bakterier. Det burde vært langt høyere krav til smittevern her enn ved andre helsesteder, sier Årmo. ThsF arbeider for at alle som jobber i tannhelsetjenesten, skal være autoriserte, mens Tannlegeforeningen er opptatt av å sikre at de nye faglige anbefalingene blir fulgt. – Vi har obligatorisk etterutdanning for våre medlemmer, herunder et nettbasert kurs i smittevern, som alle må ta i løpet av en femårsperiode. I tillegg er det løpende kursvirksomhet i foreningen, også for tannhelsesekretærer. Her inngår smittevern, sier Asmyhr.

Få klager

– Hvordan sikre at samtlige på tannlegekontorene får den kunnskapen de trenger? – Tannlegene er leder for virksomheten og skal ha et HMS-system på plass. Ifølge anbefalingene skal alle tannklinikker ha en fungerende internkontroll med systematisk kvalitetssikring, der tannlegene jevnlig må svare på om de har sjekket viktige faktorer som skal hindre smitte. Jeg har inntrykk av at de fleste er kjempeflinke på dette området. Vi har få klagesaker. Tannlegene er dessuten svært opptatt av å redusere bruken av antibiotika, sier Asmyhr. At de nye faglige anbefalingene har nådd ut, er May-Helen Forsberg ved Odontologisk fakultet sikker på. – Fakultetet får langt færre henvendelser om smittevern etter at anbefalingene har kommet. Det er tydelig at de dekker et behov for informasjon, sier hun.

Nestleder i ThsF, Anne-Gro Årmo, sier tannlegekontoret er et høyrisikosted når det gjelder smitte. Foto: Vetle Daler