Les

Et arbeidsliv i endring

Norges framtid finnes inne i hodene våre. Et arbeidsliv i endring, digitalisering, et grønt skifte, økende helseutgifter, globalisering. Alle utfordringer synes å peke mot en stor løsning; vi må omstille oss, lære nytt, henge med og omstille oss igjen.
Av Tellef Øgrim 08.05.2019 11:39

Klokken 9:15 den første februar tar en av Norges fremste økonomer ordet i et staselig rom i Kirkegaten 18 i Oslo sentrum. Lederen for utvalget som skal hjelpe regjeringen å lese framtidens kompetanseutfordringer, med det utfordrende navnet Kompetansebehovsutvalget, leverer nøkternt sin årlige rapport om nasjonens framtidige kompetansebehov til kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

– Det er for mange som kommer ut av grunnskolen med manglende kunnskaper, sier utvalgsleder Steinar Holden. I underkant av 20 prosent av norske 15-åringer har ifølge rapporten ikke tilegnet seg grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning. Han fortsetter med en kjent, om ikke mindre viktig advarsel. – Det er altfor mange som ikke fullfører videregående utdanning. Regn med endringer Norsk arbeidsliv har høy produktivitet og høyt lønnsnivå. Framtiden vil føre til raske omstillinger der jobber blir borte og nye skapes. – Alle må regne med endringer i arbeidsoppgaver og krav om å tilegne seg ny kompetanse hele livet

Alle må regne med endringer i arbeidsoppgaver og krav om å tilegne seg ny kompetanse hele livet.  

Asssssssss

 

 

 

 

 

 

 

 

 Derfor er det ifølge Holden særlig urovekkende at mange ikke vil delta i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning. Mange av disse har lav utdanning og svake ferdigheter fra før, og motviljen mot påfyll øker med alder. Selv om det ikke gjør det mindre alvorlig, deler vi denne trenden med andre land. Dessuten gir internasjonal mobilitet over landegrenser usikkerhet om framtidens tilgang på kompetanse.

Andelen innvandrere i befolkningen i aldre der det er vanlig å jobbe, er 20 prosent. – Usikkerhet om framtidig innvandring, i hvilken grad innvandrernes kompetanse vil bli brukt og videreutviklet i Norge, bidrar til betydelig usikkerhet om den framtidige kompetansetilgangen, skriver utvalget i rapporten.

Sanner takker for rapporten med litt selvskryt. – Rapporten viser at vi må forsterke det arbeidet vi allerede er i gang med. Jeg er glad for at dere peker på det vi er opptatt av, sier han. Han blinker ut poenget med avhopperne fra videregående utdanning. Men legger til at pilene peker i riktig retning. Beregninger fra Utdanningsdirektoratet i 2018 viste at flere fullfører, og at flere går rett fra første til andre og andre til tredje klasse på videregående skole.

Kompetanseskille
Målet med den kommende reformen, som Sanner reiste land og strand rundt for å samle innspill til i 2018, er å sikre at flere står i jobb lenger, og at vi «vi ikke får et kompetanseskille i arbeidslivet».

Et betydelig antall råd, utredninger, rapporter og innspill lages i forbindelse med reformen. Kompetansepolitisk råd samler fagbevegelsen og NHO. Det nevnte Kompetansebehovsutvalget leverer årlige rapporter. Livsoppholdsutvalget har sett på finansiering av livsopphold for voksne i grunnskole og videregående opplæring.

En annen premissleverandør er SSBs Lærevilkårsmonitor, som viser at 45 prosent av sysselsatte mellom 22 og 66 år verken har deltatt i formell (offentlig godkjent) videreutdanning eller gått på kurs eller annen opplæring det siste året.

De store spørsmålene
Bakteppet for kompetansereformen er tett brodert med temaer som ofte behandles i den offentlige samtalen, og omfatter ikke minst både utfordringer knyttet til det grønne skiftet, en stadig eldre befolkning, kunstig intelligens, robotisering og stordata. En av Sanner og hans medarbeideres utfordringer er å knytte sammen et stort antall innspill og granskninger til konkret politikk i tide til neste års varslede stortingsmelding om kompetansereformen. En annen utfordring må det være å hindre at en annen av regjeringens store reformer spenner bein på kompetansearbeidet.

To tanker
I offentlige virksomheter arbeides det allerede hardt med digitalisering på mange felt. Nye systemer og moderne metoder for å levere tjenester til brukerne skal på plass. Men uten at det også brukes store ressurser på å heve medarbeidernes kompetanse vil vi vel ikke få maksimalt ut av tjenestene? Samtidig krever den store ABE-reformen i offentlige virksomheter at effektivitetsgevinster tas ut fra år én i form av kutt i budsjetter. – Hvordan skal regjeringen unngå at den ene reformen slår den andre i hjel? – Her må vi faktisk ha to tanker i hodet samtidig. Det blir ikke mer penger i årene som kommer. Vi er nødt til å prioritere, og vi er nødt til å få mer ut av de ressursene vi har. ABE-reformen er viktig for statlige virksomheter. Den stiller forutsigbare krav til effektivisering i offentlig sektor. Det å investere i IKT og digitale prosesser er en måte vi kan skape bedre tjenester for innbyggerne samtidig som vi henter ut en gevinst, svarer Sanner.

Jobber som forsvinner, og kommer
I arbeidet med kompetansereformen har han flere ganger pekt på at den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver som krever annen type kompetanse, kommer til. Ifølge Kompetanse Norges Virksomhetsbarometer fra 2018 oppgir 40 prosent av bedriftene at de har et udekket kompetansebehov, har tapt kunder eller markedsandeler på grunn av kompetansebrist. (Kompetanse Norge er et direktorat under Kunnskapsdepartementet og er sekretariat for viktige deler av reformen.)

Regionaliseringsspøkelset
KS’ arbeidsgivermonitor fra 2017 viste at 13 av 14 fylkeskommuner i stor grad har behov for å utvikle den digitale kompetansen til sine medarbeidere. NHO deltar sammen med med- og motparter i arbeidslivet i Sanners Kompetansepolitiske råd.

NHOs Rune Fosshaug sier til Parat-bladet at han er opptatt av at kompetansearbeidet i regionene ikke faller mellom stolene når en enda større reform, «Regionreformen», skal kaste rundt på den eksisterende fylkesstrukturen.

Tøffere konkurranse
Tidligere var nordmenn høyere utdannet enn jevnaldrende i de fleste andre land. Dette er ifølge myndighetene i ferd med å endre seg, og andre nasjoner har begynt å ta oss igjen. Ifølge kunnskapsministeren står vi i fare for å miste forspranget.

Arbeidet med den kommende stortingsmeldingen omfatter, foruten forskning og statistikk, en rekke innspillmøter fra nord til sør i landet.

Omstilling er ikke noe nytt, men tempoet i den teknologiske utviklingen og endringene i samfunnet kommer raskere enn før. Automatisering og robotisering er et positivt framskritt for samfunnet, men endringene vil stille økende krav til kompetanse», skriver regjeringen.

group pic

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Parat-leder, Vegard Einan, sier læring og utvikling i arbeidslivet og på arbeidsplassene er viktig for Norges framtid. Kompetanseoppbygging vil derfor få stor oppmerksomhet i Parat gjennom hele 2019. Foto: Bente Bjercke.

Parat-lederOg skulle vi ikke greie å omstille oss i takt med nye, raske endringskrefter, kan resultatet bli økt ledighet, utenforskap og ikke minst svikt i finansiering av velferdsstaten.

IT som akilleshæl
I en spørreundersøkelse fra 2017 sier én av tre nordmenn at deres IT-ferdigheter ikke er tilstrekkelig i jobben de har. Også blant høyt utdannede er det behov for påfyll. En undersøkelse fra Tekna (som organiserer personer med mastergrad eller mer innen teknologi og realfag) viser at tre av fire medlemmer mener de trenger en digital kompetanseheving.

Mispass i markedet
På spørsmål om hva som overrasket ham i arbeidet med årets kompetanserapport, peker Holden på et spesielt IKT-paradoks. Mens det er mangel på IT-kompetanse i norsk næringsliv, går samtidig IT-folk arbeidsledige. – Det ser ut til å være en viss mismatch når det gjelder denne kompetansen. Det kan se ut som om bedriftene ønsker veldig spesialisert kompetanse, mens arbeidssøkerne har en annen kompetanse. Noe av dette kan også skyldes regionale forskjeller, sier Holden. Han understreker at hans rapport ikke skal gå så detaljert til verks som slike problemstillinger, men oppfordrer bransjen selv til å se nærmere på det tilsynelatende paradokset.

I Erna Solbergs regjering er det langt fra bare Sanner som er engasjert i arbeidet. Den ferske regjeringserklæringen er en god illustrasjon. Der forekommer nemlig ordet kompetanse 115 ganger, ifølge en telling gjort av Ukeavisen Ledelse.

Granavolden-erklæringen sammenfatter de overordnede målene med reformen i en rekke punkter som blant annet omfatter: Vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering for voksne som ønsker å studere.

• Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn.
• Etablere bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatte for digitalisering,  automatisering og annen omstilling.
• Styrke muligheten til å ta fagbrev for dem som mangler deler av opplæringen.
• Gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid.
• Styrke det åpne og ubyråkratiske opplæringstilbudet i frivillig sektor, i regi av blant andre studieforbundene. 

Våre medlemsblader
Video

Åpner for norsk antibiotika-produksjon

Gratis utdanning på nett

Permittering, ferie og feriepenger

Permittering, ferie og feriepenger

Vil ha din mening om Nasjonal transportplan

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder:  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com
parattariff.com

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf  +47 482 10 100
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo