Er lederes respekt for tillitsvalgte på vei nedover?

YS Arbeidslivsbarometer, iverksatt av Parats hovedorganisasjon YS, har vært gjennomført hvert år siden 2009. Det er forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met som har ansvaret for undersøkelsen og konklusjonene, men alle YS-forbundene er representert i arbeidsgruppen som er med på å utforme tematikken for barometeret. Selve spørreundersøkelsen, utført av Kantar, gjøres i et representativt utvalg av norske arbeidstakere.

Økt anerkjennelse

2021-versjonen av barometeret bekrefter at folks anerkjennelse av fagforeningenes betydning fortsetter å vokse. Forsker Mari Holm Ingelsrud er prosjektleder for arbeidslivsbarometeret. Hun mener økningen er markant.

– Det betyr at ansatte tillegger fagforeninger større betydning enn de gjorde før. Her har vi sett en økning særlig fra 2018, og det er interessant, sier Ingelsrud.

Hun mener at noe av grunnen til økningen er at fagforeningene rett og slett har blitt mer synlige.

– Vi så særlig ett hopp fra undersøkelsene gjort i 2019 til 2020. Det skal mye til for at hele arbeidsstyrken skal flytte seg i slike spørsmål, så selv det som kan være små hopp, regner vi resultatet som en tydelig endring. Arbeidslivsbarometeret er preget av stor grad av stabilitet over tid, så når vi ser slike hopp tillegger vi dem stor vekt, sier Ingelsrud.

Koronaens rolle

2020-undersøkelsen ble gjennomført rett etter koronatiltakene kom i mars 2020. Det kan ifølge Ingelsrud ha betydning for folks oppfatning av fagforeningenes rolle.

– Vi tror at fagforeningene, som et viktig verktøy i den norske modellen, ble mer synlige i forbindelse med permitteringene under den første pandemibølgen. Folk så tydeligere hvilken viktig funksjon fagforeningene har i det norske samfunnet, forklarer hun.

– Er dette en overraskende endring sett i lys av oppfattelsen av fagforeningenes betydning i løpet av de siste 20-30 årene?

– Ja, jeg tenker i hvert fall at det vi ser er en endring i bevisstheten om hva fagforeninger gjør. Det blir viktig å følge med på hvordan det utvikler seg, men endringen så vi allerede i 2019, før korona, sier hun.

Hun stiller spørsmål ved hvorvidt dette har en sammenheng med at fagforeningene i flere bedrifter som ble rammet av koronatiltakene, har blitt mer synlige lokalt.

– Nå skjer jo trepartssamarbeidet i stor grad på arbeidsplassene i samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men det har kanskje også blitt mer samspill lokalt i de enkelte virksomhetene i tillegg til de formelle møteplassene som det lokale partssamarbeidet består av, sier Ingelsrud.

– Må være mer aktive

Kanskje har den nedadgående trenden i organisasjonsgrad nå snudd. Ingelsrud har ingen klar oppfatning av hvorfor. Kanskje har det med synligheten å gjøre, at fagbevegelsens viktige rolle i arbeidslivet blir tydeligere.

Hun er uansett ikke i tvil om at fagforeningene må være mer aktive overfor uorganiserte for at den gode tendensen i de to siste årenes undersøkelser skal fortsette.

– Det handler om å ha aktive klubber som tar mer aktiv kontakt med uorganiserte. Jeg tenker at det er viktig å vise at fagforeningen gjør en viktig jobb når det gjelder kompetanseutvikling, i å skape verdier for virksomheten og i det å jobbe aktivt i kriser som for eksempel pandemien, sier Ingelsrud.

Føler seg ikke respektert

– Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen faller markert og når ifølge undersøkelsen det dere kaller “et historisk bunnivå”. Hva innebærer det å føle seg respektert?

– Det vi ser er at andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen er på det laveste nivået siden barometerets begynnelse i 2009. Å føle seg respektert innebærer

at man føler at man blir tatt på alvor. At det man sier blir hørt, understreker Ingelsrud.

– Hva sier undersøkelsen om viljen til å bli tillitsvalgt?

– Her har vi sett en synkende trend over lang tid, men nå har nedgangen stoppet opp i løpet av de siste tre årene. Det kan henge sammen med oppfatningen av fagforeningenes betydning. Da oppfattes rollen som tillitsvalgt som viktigere, sier Ingelsrud.

NHO tegner et annet bilde

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom syns det er positivt med undersøkelser som YS Arbeidslivsbarometer, «så man kan fange opp trender i arbeidslivet».

– NHO er for et organisert arbeidsliv, og et velfungerende partssamarbeid på den enkelte arbeidsplass er en viktig del av dette, sier hun.

Samtidig peker hun på at NHOs egne undersøkelser blant medlemsbedriftene viser et annet bilde av bedriftslederes syn på fagforeninger enn YS Arbeidslivsbarometer.

– NHO gjør også jevnlige undersøkelser blant våre medlemsbedrifter, og disse viser at 9 av 10 bedrifter mener at samarbeidet mellom tillitsvalgte eller ansatterepresentant og ledelse er positivt for bedriften. Nesten like mange er enige i at tillitsvalgte eller ansatterepresentant og ledelse samarbeider aktivt, sier NHOs direktør for arbeidsliv.

– Varselklokkene bør ringe

Parat-leder Unn Kristin Olsen har derimot opplevd at respekt fra bedriftsledelsen synker kraftig.

– Dette er funn jeg vil drøfte med ledelsen i YS, for å se hvordan vi i fellesskap kan følge dette opp overfor arbeidsgiverorganisasjonene. Et organisert arbeidsliv, hvor de tillitsvalgte både gis tid og rom for å utøve sitt verv, er en forutsetning for godt partssamarbeid med likeverdige parter.

Olsen mener at manglende respekt fra ledelsen truer den norske modellen.

– Et velfungerende partsamarbeid er en forutsetning for trepartssamarbeidet og har vært viktig for at vi har utviklet den norske modellen og den velferdsstaten vi alle kjenner. Når lokale tillitsvalgte ikke føler seg respektert av ledelsen, burde det få varselklokkene til å ringe hos flere enn oss i Parat.

Kommer på forhandlingsbordet

Parat-lederen lover å ta opp saken med arbeidsgiverne.

– Når vi ser at trenden er markant fallende fra 70 proset i 2009 til 55 prosent i 2021, forteller dette oss at vi står overfor et alvorlig problem – på arbeidsgiversiden. Jeg kan forsikre alle våre medlemmer og tillitsvalgte at dette er et problem vi tar på største alvor, og som vi vil ta opp med arbeidsgiversiden. Slik skal det ikke være, slik kan vi ikke ha det, sier hun.

Dersom myndighetene og arbeidsgiverorganisasjonene mener alvor med utsagn om verdien av det organiserte arbeidslivet og et godt partssamarbeid, så må de, ifølge Olsen, «på banen og sørge for å sende noen tydelige signaler ut blant norske ledere og arbeidsgivere».

– Her har jeg krystallklare forventninger til arbeidsgiverorganisasjonene og bransjeorganisasjonene, og det kommer jeg også til å formidle særdeles tydelig fremover, sier Olsen, som legger til at hun syns det er gledelig, men ikke uventet i det hun kaller «krisetider», at folk ser betydningen av det å være organisert.

Økt konfliktnivå = lavere følelse av respekt?

YS-undersøkelsen stiller spørsmål, men ber ikke de som svarer om noen begrunnelse for svarene. Derfor må forskerne tolke svarene. Selv om AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud ser alvorlig på de tillitsvalgtes økte følelse av manglende respekt fra norske bedriftsledere, gir hun også uttrykk for en tolkning som modererer alvoret noe.

– Det finnes to tolkninger: Den ene innebærer at tillitsvalgte blir mindre hørt og sett. Den andre forklaringen sier at når konfliktnivået har økt, eller frekvensen av samarbeid øker, så kan dette være tegn på flere forhandlinger. Da kan bakgrunnen for at man ikke føler seg hørt muligens komme av at man ikke har fått viljen sin i forhandlinger, for eksempel. Det kan være en konsekvens av at det er uenighet med ledelsen i enkelte spørsmål. Da kan med andre ord være et resultat av at det har vært mer å forhandle om og generelt høyere temperatur, sier Ingelsrud.

Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen har sunket kraftig fra 70 prosent i 2011, til 55 prosent i 2021. Graf hentet fra YS Arbeidslivsbaromenter.