Enighet om ny offentlig tjenestepensjon

Lørdag ble partene i offentlig sektor sammen med regjeringen enige om en modell for fremtidens offentlige tjenestepensjon. Vi er fornøyd med å ha fått på plass en fremtidsrettet løsning. Dette er en merkedag, sier nestleder i YS Erik Kollerud som har ledet forhandlingsdelegasjonen på vegne av YS.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud, sier det har vært krevende forhandlinger om vanskelige spørsmål.

– Denne forhandlingsrunden har nok vært en av de viktigste i norsk arbeidsliv på mange år. Det var helt avgjørende at vi gjennom en god prosess har klart å komme frem til en løsning for ansatte i offentlig sektor som understøtter arbeidslinjen og som ivaretar alle grupper og aldersgrupperinger på en god måte, sier han.

Leder i YS-Stat, Pål N. Arnesen, deler Skjæggerud sine vurderinger, og sier det har vært viktig å få på plass et helhetlig pensjonssystem.

– Vi har nå fått et helhetlig pensjonssystem for både offentlig og privat sektor, som understøtter arbeidslinjen og som vil være bærekraftig også for fremtidige generasjoner. Denne ordningen harmonerer godt med det pensjonsutvalget i YS la frem allerede i 2011, sånn sett har dette vært en lang kamp som nå endelig er løst, sier han.

Forhandlingsleder Erik Kollerud sier at på grunn av levealdersjustering av pensjonene Stortinget vedtok i 2005 har dagens pensjonsmodell gitt stadig dårligere pensjon for nye årskull. I tillegg kan man i dag ikke opptjene høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år.

Derfor har det vært viktig for YS å finne en løsning som gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid, samtidig som man ivaretar hensynet til de som må gå av tidlig, enten på grunn av helse eller særaldersgrense. Det har vi funnet frem til nå, sier Kollerud.

Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til å bli påslagsordninger med livsvarige ytelser og som kommer i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til man er 75 år skal gi opptjening.

Offentlig AFP legges om etter modell fra AFP-ordningen i privat sektor. Denne kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen for alle som er født i 1963 eller senere. Både kvalifisering i privat og offentlig AFP-virksomhet kvalifiserer for AFP. I tillegg innføres det en betinget tjenestepensjon som skal sikre opptjening også til de de som ikke kvalifiserer til ordinær AFP.

En annen viktig omlegging er at man kan jobbe så mye man vil ved siden av at man tar ut pensjon etter at man har fylt 62 år, uten at pensjonen avkortes. Man vil heller ikke miste opptjente rettigheter hvis man bytter jobb.

Dette gjør at offentlige ansatte får samme fleksibilitet som i privat sektor, og kan velge selv når man vil ta ut pensjonen. Det blir også lettere å veksle mellom å jobbe i privat og offentlig sektor, sier Kollerud.

Arbeids- og Sosialminister Anniken Hauglie sier dette er en god avtale for både arbeidsgiverne, arbeidstakerne og for samfunnet.

– Jeg er veldig glad for at vi i fellesskap har kommet fram til en god løsning for alle parter. Dette er et resultat av et godt trepartssamarbeid. Det har selvsagt vært uenigheter underveis, men vi har gjennom hele prosessen hatt en god og konstruktiv dialog, sier hun.

Den nye pensjonsmodellen innføres fra 2020 og vil gjelde for de som er født i 1963 og senere. Personer født i 1958 eller tidligere har fått en individuell garanti som sikrer 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning. De som er født i 1959-1962 får en individuell garanti som er en andel av garantitillegget til de eldre årskullene. Det blir også et garantielement for årskullene 1963-1967.

Den nye pensjonsmodellen i hovedtall:

1. Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening

2. Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G

3. AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt i alderen 62-70 år som en livsvarig ytelse

4. Betinget tjenestepensjon innføres som et tillegg til folketrygden for de som ikke kvalifiserer til AFP. Denne tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i offentlig tjenestepensjon fram til og med det året en fyller 61 år

5. Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet

6. Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet

7. Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderpensjon i folketrygden.

Les også vår sak Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Powered by Labrador CMS