Endringer verden ikke har sett maken til

FNs klimapanel (IPCC) har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Mandag la panelet frem sin siste rapport.

– Dette vil kreve endringer vi ikke har sett maken til tidligere, sa IPCCs leder Hoesung Lee da han presenterte rapporten

Rapporten handler om mulighetene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. IPCCs beskrivelse av klimaendringene tyder på at ytterligere oppvarming er farligere enn tidligere antatt. Men for å redusere denne faren må samfunnet nærmest legges fullstendig om – i rekordfart.

Kull og olje må fases ut, og verdens gigantiske klimautslipp må halveres innen 2030. Ny teknologi må trolig utvikles for å fange og lagre CO2. Store mengder skog må plantes for å suge CO2 ut av lufta.

– Vi har en monumental oppgave foran oss. Men det er ikke umulig, sier Natalie Mahowald, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

Regjeringen har ingen idé om hvordan klimamålene skal nås

Samme dag som IPCC la frem sin rapport, la regjeringen frem sitt statsbudsjett.

Etter en gjennomgang av statsbudsjettet sier CICEROs forskningsdirektør Bjørn Samset at regjeringen ikke kommer med noen nye store klimatiltak og pålegger framtidige generasjoner en hårreisende byrde.

– Det mest slående er at det ikke ligger noen nye, store tiltak for å kutte utslipp her. Regjeringen har ingen idé om hvordan vi skal klare målene, sier Samset til Klassekampen.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har beskrevet regjeringens innsats for klimaet som offensiv. Men forskningsdirektøren i CICERO senter for klimaforskning vurderer saken annerledes.

– Den byrden de legger på framtidige generasjoner, er helt hårreisende. Det skulle bare mangle at de viderefører eksisterende politikk, men satsing på ny industri, teknologi og kunnskapsutvikling mangler, sier Samset.

IPCC skriver i sin rapport at verdens klimautslipp må kuttes med hele 45 prosent innen 2030 hvis vi skal ha en rimelig sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Framskrivingene i statsbudsjettet tyder på at Norges klimautslipp bare vil falle med 17,6 prosent, ifølge Dagsavisen. Tallet beskriver den antatte nedgangen i 2030 sammenlignet med nivået i 2010.

Verden går i feil retning

Samtidig som forskerne etterlyser en innsats uten sidestykke for å redde klimaet, ser flere viktige land ut til å gå i stikk motsatt retning.

Samme dag som IPCCs rapport ble lagt fram, ble det klart at høyrepopulisten Jair Bolsonaro vant en overlegen seier i første runde av presidentvalget i Brasil. Bolsonaro avviser klimaforskningen og vil trekke Brasil, verdens største regnskogland, fra Parisavtalen.

I så fall blir han den første statslederen som følger Donald Trumps eksempel og vender ryggen til det internasjonale rammeverket som skal bidra til å kutte klimautslippene.

Ekstreme hetebølger

Å begrense oppvarmingen til 2 grader har lenge vært det mest sentrale målet i internasjonal klimapolitikk. Dette har vært regnet som grensen for «farlige klimaendringer».

Men i senere år er det registrert endringer som kan tyde på at konsekvensene av moderat global oppvarming er verre enn antatt. Isen i Arktis smelter raskere enn forskerne ventet, og det er flere tilfeller av ekstremt vær.

I den nye IPCC-rapporten beskrives fordelene som kan oppnås hvis 1,5-gradersmålet nås, i stedet for at temperaturen stiger 2 grader.

420 millioner mennesker kan slippe å bli utsatt for hyppige, ekstreme hetebølger. Noen tropiske korallrev kan overleve – i stedet for at alle dør ut.

– De neste ti årene er helt avgjørende for om vi skal klare å beholde en verden slik vi kjenner den i dag, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en uttalelse til NTB.

17.000 milliarder

Prisen for å ha en mulighet til å nå 1,5-gradersmålet vil bli svært høy. IPCC anslår 17.000 milliarder kroner hvert år fram til 2035 på verdensbasis.

Å ikke nå målet antas imidlertid å bli enda dyrere. Prisen i dette tilfellet vil komme i form av stadig hyppigere naturkatastrofer, hetebølger og stigende havnivå.

Beregningene av kostnadene tar utgangspunkt i at vi klarer oss uten mer ekstreme tiltak som er blitt kalt klimamanipulering. Én mulig metode er å sprøyte svovelpartikler ut i atmosfæren for å tvinge temperaturen ned. Forskere advarer imidlertid om at slike tiltak kan ha uforutsette konsekvenser.

Innspurten i arbeidet med den nye IPCC-rapporten har foregått på et møte i Sør-Korea den siste uken. Hver eneste linje i rapportens sammendrag måtte godkjennes av representanter for nesten alle verdens land.

Også utsendingene fra Trumps regjering i USA godtok sammendraget, men de tok forbehold om at de ikke nødvendigvis er enige i alt som står der.

Fakta om rapporten fra FNs klimapanel

FNs klimapanel (IPCC) har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Her følger noen av konklusjonene:

* Den globale oppvarmingen vil trolig stige til 1,5 grader over nivået fra slutten av 1800-tallet en gang mellom 2030 og 2052, hvis temperaturstigningen fortsetter i samme hastighet som i dag.

* Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt. Hvis ikke noe blir gjort, vil vår planet være på vei mot en temperaturøkning på 3–4 grader.

* Jordas overflate er allerede varmet opp 1 grad i gjennomsnitt, noe som har medført høyere havnivå og dramatisk økning i ekstremvær.

* Bare for å oppnå en sjanse på 50 prosent til å nå 1,5-gradersmålet må verden bli karbonnøytral innen 2050.

* Det vil kreve endring i en skala man aldri tidligere har sett, både innen samfunnsliv og verdensøkonomi, for å unngå globalt klimakaos.

* FNs klimapanel sammenligner vurderingen av en temperaturøkning på 1,5 grader og 2 grader.

* En temperaturøkning på 2 grader vil innebære ytterligere 10 centimeter høyere havnivå over anslaget for en temperaturøkning på 1,5 grader.

* Begrenses oppvarmingen til 1,5 grader, vil flere hundre millioner færre bli utsatt for alvorlige konsekvenser av oppvarmingen, som havnivåstigning, fattigdom og hetebølger.

* Havet rundt Arktis vil være isfritt én gang hvert 100. år i gjennomsnitt dersom temperaturøkningen begrenses til 1,5 grader. Havet vil være isfritt minst én gang hvert tiende år ved en temperaturøkning på 2 grader.

* En temperaturøkning på 1,5 grader vil føre til at mellom 70 og 90 prosent av verdens korallrev i varme hav forsvinner. Ved 2 graders økning vil stort sett alle korallrev dø.

* 6 prosent av insekter, 8 prosent av planter og 4 prosent av virveldyr vil miste over halvparten av sine utbredelsesområder ved en temperaturøkning på 1,5 prosent. Med en temperaturstigning på 2 prosent stiger tallene til henholdsvis 18 prosent, 16 prosent og 8 prosent.

Fakta om FNs klimapanel:

* FNs klimapanel, på engelsk forkortet IPCC, ble opprettet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

* IPCC produserer ikke egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter den nyeste klimaforskningen. Panelet gjør også vurderinger av mulige tiltak for å begrense klimaendringene.

* Panelet ble i 2007 tildelt Nobels fredspris sammen med USAs tidligere visepresident Al Gore.

* I sin siste hovedrapport fra 2014 fastslår IPCC at mesteparten av temperaturøkningen på jorda siden 1950 med svært høy sannsynlighet er menneskeskapt.

* På klimatoppmøtet i Paris i 2015 fikk IPCC i oppdrag å lage en rapport om mulighetene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

(Kilder: NTB, IPCC, Klif, Klassekampen, Dagsavisen, CICERO)