Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger. 

I årets statsbudsjett har Regjeringen bestemt å kutte skattefradraget i BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom). Kuttet skal spare staten for 600 millioner kroner i årlige utgifter. Det betyr at unge arbeidstakere vil få igjen maksimalt 2750 kroner på skatten der de tidligere fikk 5500 kroner. Halveringen av skatteletten vil ha store ringvirkninger for dagens unge i etableringsfasen.

Fratar unge motivasjonen til å spare

Det er nyetablerte arbeidstakere i arbeidslivet med lav lønn det tas penger fra. Mange unge benytter BSU-kontoen for egenkapital til første bolig. Skattefradraget i BSU-ordningen skal motivere til sparing for egen bolig til unge, men kuttet bidrar til at unge i etableringsfasen vil bruke enda lengre tid på å få en hverdag i eget hjem.

Endringen i BSU-ordningen går hardest ut over mellomsjiktet som trenger motivasjon til sparing. Det kan settes inn maksimalt 27.500 kroner i året for å få 10 prosent i skattelette. Selv med høye innskuddsrenter på BSU vil et slikt kutt vil senke motivasjonen til sparing.

Øker skillet mellom fattig og rik

Slik ordningen har blitt nå, bidrar Regjeringen til et enda større skille mellom rike og fattige i Norge. De unge som ikke ennå har kommet seg inn på boligmarkedet tvinges til å leie bolig av utleiere som videre presser leieprisene opp grunnet økt etterspørsel. Er det slik Regjeringen vil ønske nye i arbeidslivet velkommen?

Sparingen på 600 millioner i skatteutgifter vil ikke bli reell. Realiteten blir at ungdom ikke kommer til å spare i BSU lenger fordi insentivet blir for dårlig. Hovedmotivasjonen til å få unge til å spare i BSU må jo være at unge skal sette av penger til sparing i stedet for å bruke de opp. Da blir Regjeringen nødt til å legge til rette for at de som trenger ekstra motivasjon til sparing, får dette.

Ringvirkningene kan bli enorme dersom dagens unge ikke kommer seg inn på boligmarkedet og må få bistand fra staten i årene som kommer.