Elfly for kortbanenettet i Norge

Da Avinor-sjef Dag Falk-Pedersen og daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tok av fra Gardermoen 18. juni, ble det skrevet norsk elflyhistorie.

Mer enn en ønskedrøm

Det var første tur med et elektrisk drevet fly fra Oslo lufthavn. Flyet er Avinors eget, kjøpt sammen med Norges Luftsportforbund, for å teste elfly under ulike forhold. Flyturen var ikke lang, men markerte starten på en debatt om elflyenes plass som passasjerfly.

I mediene er Avinor og Widerøe entusiastiske, SAS følger med, mens Norwegian er skeptisk. Det er også Norsk Pilotforbund i Parat.

Seniorrådgiver Olav Mosvold Larsen i Avinor leder et stort prosjekt for å få ned utslippene av klimagasser i norsk luftfart. På kort sikt står utskifting til nye og mer energieffektive fly høyest på agendaen.

– Vi ser at trafikkveksten er større enn energieffektiviseringen. Dersom man ikke gjør mer enn å skifte ut fly, vil utslippet fra luftfart i beste fall være stabilt og kanskje øke, sier han.

I ti år har Avinor og luftfartsbransjen sett på muligheten for å fase inn bærekraftig biodrivstoff i norsk luftfart, en løsning som i dag er sertifisert og klar til bruk. Utfordringen er at det er lite biodrivstoff i markedet, og at prisen er høy. Samtidig har utviklingen av elektriske fly skutt fart. En prosjektgruppe har snakket med alt fra de store som Airbus og Boeing til mindre aktører og rene elflyprodusenter.

– Basert på informasjon fra flyprodusentene er det realistisk med elektrisk drevne passasjerfly i ordinær rutetrafikk og i norsk luftrom fra 2025. Det vil trolig være fly med ti–tolv, kanskje nitten seter, sier Larsen.

Ut fra det flyprodusentene har fortalt Avinor, har Avinor satt seg som mål at Norge skal bli det første markedet der elfly tar en betydelig markedsandel, og at den norske luftfarten skal være elektrifisert innen 2040.

– Dette er basert på informasjon fra flyprodusentene, og ikke en ønskedrøm fra oss, sier Larsen.

Ikke i min karriere

Leder Petter Førde i Norsk Pilotforbund deler ikke Avinors entusiasme.

– Jeg synes Avinor har et veldig optimistisk syn på når elektriske passasjerfly skal komme i gang. Dette tror jeg ligger veldig, veldig langt fram i tid. Det er ikke noe som opptar oss. Ikke for å virke for pessimistisk, men det blir definitivt ikke i min flykarriere, det er helt sikkert, sier han.

Han ser ikke noe poeng i at Norge skal være tidlig ute med elfly, slik det var med elbiler.

– Et fly er noe helt annet enn en ting som ruller på fire hjul på veien. Utviklingskostnadene for et vanlig passasjerfly i dag er enormt store. Airbus 380 kostet 100 milliarder kroner å utvikle, og det med kjent teknologi, sier Førde.

Han tror heller ikke at Norge skal klare å få elfly som kan operere på kortbanenettet i Nord-Norge med det første.

– Dels har det med rekkevidde å gjøre, dels med hvordan flyene skal lades når de har mellomlandinger på bare ti-femten minutter. Og hvordan vil det gå vinterstid. Vi vet jo fra elbiler hvor mye batteriene svekkes når temperaturen går ned, sier Førde.

Egnet for kortbanenettet

Avinor driver 44 lufthavner spredt rundt i landet. Mellom disse flys det korte ruter med relativt få passasjerer per flygning.

Mosvold Larsen sier at om få år kommer elektriske fly som passer for flygninger under en halvtime og kortere enn 200 kilometer. De vil kunne dekke nesten alle flygningene i det norske kortbanenettet.

Ladestasjoner

Avinor ser nå på hvordan lading kan løses på flyplassene. Ladeinfrastruktur er noe av bakgrunnen for at flyplassoperatøren Avinor går i bresjen for å teste elfly.

– Elfly kan få stor betydning for våre egen drift, og vi må være forberedt på å bygge ut ladeinfrastruktur, sier Larsen.

Avinor tror nye elfly også kan spare kostnader, ikke bare for flyselskapene, men også for Avinor.

– Nye elfly trenger kortere rullebaner enn dagens, noe som vil slå ut i reduserte kostnader for Avinor, sier Larsen.

Elflyet Pipistrel Alpha Electro flyr foran hangaren på Gardermoen. Foto: Avinor.

Første fly

Avinor er gått sammen med Norges Luftsportforbund, SAS, Widerøe og ZERO i elflyprosjektet. Det elektriske flyet som fikk jomfruturen 18. juni, ble kjøpt av Avinor og Norges Luftsportforbund og skal driftes av forbundet.

Det er et fly av typen Pipistrel Alpha Electro. Flyet skal blant annet brukes til å innhente driftserfaring, teste ut ladekonsepter og demonstrere teknologien.

Tilsvarende fly i nord

UiT Norges arktiske universitet investerer nesten 4,7 millioner kroner, over tre år, på to elfly og forskning knyttet til fornybar energi. Universitetet skal teste elfly under mer ekstreme værforhold enn på Østlandet og etter hvert til bruk i undervisningen av kommende piloter.

Teknisk sjef Tage Jenssen ved University of Tromsø School of Aviation (UTSA) sier at de har søkt verden rundt etter egnede elfly, og har konkludert med at flytypen Avinor og Norges Luftsportforbund har kjøpt, er mest egnet.

– Planen er å skrive en intensjonsavtale med fabrikken i høst med leveranse neste år, sier han.

UiT kjøper to fly slik at det ene kan fly som det er i forsøk og senere i undervisning, mens det andre kan modifiseres for å teste ut ulike konsepter.

Flyene inngår i et samarbeid med Arctic Research Centre (ARC) i Tromsø. De jobber med å sette opp en ladestasjon med solceller i Tromsø og på Bardufoss.