Les

Droner endrer trusselbildet i norsk luftfart

Flere observasjoner av uidentifiserte droner er gjort i Norge den siste tiden. Nå roper flere i luftfarten varsko. Foto: GettyImages
Hendelser med ulovlig droneflyging i nærheten av kritisk infrastruktur har den siste tiden fått stor oppmerksomhet. Både Pilotforbundet og Kabinforbundet i Parat roper et varsko. En situasjon der en drone kolliderer med et fly, eller helikopter, vil få dramatiske konsekvenser.
Av Ulrik Øen Johnsen Publisert dato 20.12.2022 12:50 redigert 22.12.2022 11:04

Sissel Vian er leder for Parat kabinforbund. Hun anser droner som en av de største sikkerhetsrisikoene bemannet luftfart i dag møter. Mye av grunnen til det er mangelen på sikkerhetssystemer, og at bruken i dag i stor grad er tillitsbasert.
– På den ene siden er droner et nyttig verktøy når det brukes med fornuft og etter reglene. Dette er god teknologi som er kommet for å bli. Det er den uvettige bruken nær flyplasser som kan forstyrre inn- og utflyging, som begynner å bli farlig. Om en drone treffer annen flytrafikk, med de hastighetene og kraften vi da snakker, om ville det vært en katastrofe, sier Vian.

Hun forteller at tiltak mot uønsket dronebruk er noe som diskuteres, men at det er et ressurs- og kostnadsspørsmål hvor raskt og godt man kan utbedre sikkerheten ved flyplassene.
– Alle forstår at vi må gjøre noe for å bedre situasjonen, men det er et kostnadsspørsmål. Her er det både kompetanse, teknologi og ressurser som må øremerkes denne sikkerhetsutfordringen for luftfarten, sier Vian.

Vanskelig å si hvor dronene kommer fra

Avinor har tidligere gått til innkjøp av utstyr og systemer for å oppdage droner. Foreløpig er disse systemene i drift ved Gardermoen. Etter at Flesland i høst måte stenge i timevis som en konsekvens av ulovlig droneflyging ved flyplassen, skal de også her få på plass lignende sikkerhetssystemer. Politiet har nylig utplassert systemer for å oppdage droner også i Nordsjøen.

Selv om systemene kan fange opp droner og rapportere at de er observert, forflytter dronene seg raskt. Det gjør det vanskelig å si hvor de er sendt opp fra, og hvor de blir av når de forsvinner ut av systemenes rekkevidde.

Flysikkerhet først

Nestleder i Pilotforbundet i Parat, Carl Rego, flyr selv helikopter i Nordsjøen. I tillegg arbeider han som instruktør for andre helikopterpiloter. Etter siste tids utvikling sier han at både piloter og passasjerer nå er ekstra årvåkne.

Bristow Norway, selskapet Rego flyr helikopter for, har omtrent 60 daglige flyginger og transporterer nærmere 500 000 passasjerer årlig til olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen. Trafikken er stor, men uten noe system eller mulighet til å oppdage droner i luften, annet enn det pilotene selv kan se, er det en klar overhengende fare for at ulykker kan oppstå.
– Nå er dette et hett tema. Det er klart at det gjør oss ekstra årvåkne når vi flyr. Vårt mål er alltid flysikkerhet. Det merkes også på passasjerer at de kanskje er mer engstelig for å fly nå. Selv om vi er mest vant til å forholde oss til scenarier med sjøfugl eller dårlig vær, har vi også trent på simuleringer hvor vi treffer på droner i luften, sier Rego.

Samtidig som at oppmerksomheten i mediene har vært stor rundt temaet, har det ifølge Rego vært observert vesentlig flere og større droner i Nordsjøen enn det som rapporteres.
– Kolleger på Ekofiskfeltet forteller om til dels store droner. Disse må vi anta har en størrelse på rundt en meter i bredde. Slike droneobservasjoner skal det har vært gjort flere av enn det som til nå omtales i pressen, sier han.

Potensiell farlig situasjon

Rego forklarer at å kollidere med en drone er noe helt annet enn å kollidere med for eksempel en fugl.
– Kollisjoner med sjøfugl hender en sjelden gang. Men kommer du i 150 kilometer i timen og krasjer med en drone som veier 10 kg eller mer, vil det ha store konsekvenser. I verste fall kan det føre til en nødlanding på sjøen, sier Rego.

Han er imidlertid trygg på at sikkerheten ivaretas. Mye fordi helikopterpilotene er så rutinerte som det de er.
– Vi driller og driller på sikkerhet. Derfor er jeg trygg på at vi også ivaretar denne, selv når nye uforutsette ting kan oppstå. Det er en del av treningen vår og noe vi er forberedt på som helikopterpiloter, sier Rego.

Norsk gass som sabotasjemål?

Forsker ved Forsvarets høyskole, Geir Hågen Karlsen, uttalte til NRK i september at norsk gass trolig er det største og mest strategisk viktige sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå. Uttalelsen kom etter at flere nasjoner konkluderte med at det var sabotasje som sto bak de enorme gasslekkasjene oppdaget på gassledningene Nord Stream 1 og 2 utenfor Bornholm i Østersjøen. Sabotasjen ble oppdaget samme dag som Norge åpnet en ny gassledning til Polen.

Ifølge Norsk Petroleum omfatter det norske gasstransportsystemet et nettverk av rørledninger med en lengde på om lag 9 000 kilometer. Det tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bangkok i Thailand. Det er per i dag fire mottaksterminaler for norsk gass på det europeiske kontinentet. To av dem er i Tyskland, en i Belgia og en i Frankrike. I tillegg finnes det to mottak for norsk gass i Storbritannia.

PST etterforsker dronebruk

Flere russiske statsborgere har nylig blitt pågrepet av politi som følge av uautorisert droneflyging i Norge. Mistanken er at dronene blir brukt i forbindelse med ulovlig etterretning på norsk territorium. Russiske statsborgere har i dag ikke lov til å fly droner i Norge, som en del av sanksjonsreglene mot russere – etter Russlands invasjon og krigføring i Ukraina.

PST har overtatt etterforskning av droneobservasjoner etter meldinger fra minst ti ulike olje- og gassanlegg i Norge.

Krever holdningsendring

Sissel Vian trekker fram at det i dag både finnes lovverk, opplæringsmuligheter og kurs som skal sikre forsvarlig bruk av droner. Likevel blir reglene til stadighet brutt.
– Lovverket er der, det finnes opplæring og kurs, men dette handler også om holdninger. Det krever at de som opererer droner, følger regelverket og bruker sunn fornuft. Det kan tenkes at det må kampanjer til for å få opp bevisstheten om risikoen dronebruk innebærer blant dem som i dag bruker droner ukritisk, sier Vian. 
Våre medlemsblader
Video

Apoteklovutvalget legger frem sin innstilling

Regjeringen legger fram ny strategi for luftfarten

Unicef får jobben gjort

Parat på Arctic Entrepreneur 2023

Parats hovedstyre på Stortinget

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo