Diskuterte kunstig intelligens
Regjeringen la tirsdag fram en egen strategi for "kunstig intelligens". Samme dag orienterte statssekretær Paul Chaffey om temaet på konferanse hos YS.
Samme dag som regjeringen la frem sin strategi holdt YS Stat og YS Privat konferanse for sine tillitsvalgte, med nettopp digitalisering og kompetanse som tema. Til stede på konferansen var blant andre en rekke av Parats tillitsvalgte fra begge sektorer.
Høyres Paul Chaffey, som er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, åpnet konferansen. Han sier følgende om hva kunstig intelligens er og hvordan vi bruker den:
– Kunstig intelligens er ikke nødvendigvis noe vi tenker på som kunstig intelligens i det daglige. For eksempel vil ikke virksomheter gå ut i butikken og kjøpe kunstig intelligens. De vil kjøpe verktøy, som løser ulike problemer, sier han og fortsetter:
– Sykehusene vil ha medisinsk IT, som er i stand til å lese og tolke bilder på andre måter enn før, som kan se gjennom pasientjournaler og finne mønstre som vi ikke er i stand til å finne tidligere.
Monica Paulsen, 2. nestleder i YS, kom direkte fra fremleggingen av regjeringens strategi til diskusjonen på konferansen.
– Vi er vant med automatisering og teknologiske løsninger for de funksjonene som på mange måter har vært manuelle transaksjoner før. Dette vil vi bare se mer av i framtida, tror hun.
– Vi som fagforening organiserer de ansatte som skal være med og utvikle denne teknologien. Det er viktig at vi er frampå og forstår mekanismene og utfordringene med det, men også hva som er positivt med det, sier Paulsen.
Norge er mer teknologisk avansert enn de fleste andre land i verden. Både eldrebølgen, klimaendringer og økt globalisering vil påvirke landet vårt. Derfor må vi jobbe smartere og mer effektivt hvis vi skal klare å holde samme nivå på konkurransekraften og velferdstjenestene, i følge regjeringen. Kunstig intelligens står sentralt.
«Norge er verdensledende innen prosessindustri, grønn skipsfart, oppdrett og petroleumsvirksomhet. Vi har en av de mest digitaliserte offentlige sektorene i verden. Disse fortrinnene må vi bygge videre på i utviklingen og anvendelsen av kunstig intelligens» slår regjeringen fast i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens».
Regjeringen peker også på dilemmaene: Hvem har ansvaret for konsekvensene av en beslutning fattet av kunstig intelligens? Hva skjer når autonome systemer tar egne beslutninger vi er uenige i og som i verste fall skader oss?
– Regjeringen er i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» tydelig på at kunstig intelligens kommer til å ha store implikasjoner for arbeidslivet. Derfor er det utrolig viktig at partene i arbeidslivet inkluderes i prosessene videre, sier YS-leder Erik Kollerud.
Høyres Paul Chaffey, som er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, åpnet konferansen. Han sier følgende om hva kunstig intelligens er og hvordan vi bruker den:
– Kunstig intelligens er ikke nødvendigvis noe vi tenker på som kunstig intelligens i det daglige. For eksempel vil ikke virksomheter gå ut i butikken og kjøpe kunstig intelligens. De vil kjøpe verktøy, som løser ulike problemer, sier han og fortsetter:
– Sykehusene vil ha medisinsk IT, som er i stand til å lese og tolke bilder på andre måter enn før, som kan se gjennom pasientjournaler og finne mønstre som vi ikke er i stand til å finne tidligere.
Monica Paulsen, 2. nestleder i YS, kom direkte fra fremleggingen av regjeringens strategi til diskusjonen på konferansen.
– Vi er vant med automatisering og teknologiske løsninger for de funksjonene som på mange måter har vært manuelle transaksjoner før. Dette vil vi bare se mer av i framtida, tror hun.
– Vi som fagforening organiserer de ansatte som skal være med og utvikle denne teknologien. Det er viktig at vi er frampå og forstår mekanismene og utfordringene med det, men også hva som er positivt med det, sier Paulsen.
Norge er mer teknologisk avansert enn de fleste andre land i verden. Både eldrebølgen, klimaendringer og økt globalisering vil påvirke landet vårt. Derfor må vi jobbe smartere og mer effektivt hvis vi skal klare å holde samme nivå på konkurransekraften og velferdstjenestene, i følge regjeringen. Kunstig intelligens står sentralt.
«Norge er verdensledende innen prosessindustri, grønn skipsfart, oppdrett og petroleumsvirksomhet. Vi har en av de mest digitaliserte offentlige sektorene i verden. Disse fortrinnene må vi bygge videre på i utviklingen og anvendelsen av kunstig intelligens» slår regjeringen fast i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens».
Regjeringen peker også på dilemmaene: Hvem har ansvaret for konsekvensene av en beslutning fattet av kunstig intelligens? Hva skjer når autonome systemer tar egne beslutninger vi er uenige i og som i verste fall skader oss?
– Regjeringen er i «Nasjonal strategi for kunstig intelligens» tydelig på at kunstig intelligens kommer til å ha store implikasjoner for arbeidslivet. Derfor er det utrolig viktig at partene i arbeidslivet inkluderes i prosessene videre, sier YS-leder Erik Kollerud.
