Les

Direkte Arendalsuka: Lansering av YS arbeidslivsbarometer 2022

Bidro pandemien til et mer fleksibelt arbeidsliv og for hvem? Hvordan sikrer vi et godt arbeidsmiljø også på hjemmekontoret? Er deltid bare en ulempe, eller gjør deltidsarbeid det enklere å få hverdagen til å gå opp? 
Av Ulrik Øen Johnsen Publisert dato 16.08.2022 8:30 redigert 16.08.2022 12:55

Dette er hovedtemaene når YS lanserer Arbeidslivsbarometeret for 2022, den mest omfattende og årlige undersøkelsen av tilstanden i norsk arbeidsliv.

Stortingsrepresentantene Henrik Asheim (H) og Tuva Moflag (Ap) møtes til debatt. Funnene i Arbeidslivsbarometeret presenteres av forsker Mari Holm Ingelsrud fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet og kommenteres av YS-leder Erik Kollerud.

14 år med norsk arbeidslivsdata

Arbeidslivsbarometeret er en omfattende undersøkelse og temperaturtaker på norsk næringsliv, som har vært utført siden 2009. På dag to av Arendalsuka ble årets resultater lagt frem. 

Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, og har vært med på å lage barometeret. Hun forteller at nordmenns tilfredshet med livet generelt er på en stigende trend. Likevel er ikke nivået tilbake til der det var før pandemien. 

– Vi ser også at folk er tilbake på et rapportert stressnivå som er likt det før pandemien, så mange rapporterer altså at de er rundt like stresset i dag som før pandemien, sier Ingelsrud.

Barometeret tar for seg seks faktorer: Fagforeningenes legitimitet, kollektiv lønnsdannelse, trygghet og tilknytting, likestilt deltakelse, arbeidsvilkår - stress og mestring, og kompetanse

Ønsker seg fast stilling

Ingelsrud trekker frem at fire av fem midlertidig ansatte ønsker seg fast ansettelse.

– Det er ikke mange, selv ufrivillig deltidsansatte som ikke ønsker fast stilling. Her kan vi anta at tallet også er vesentlig lavere hos de som frivillig velger å arbeide deltid, forteller Ingelsrud. 

Verdifull fleksibilitet

Årets undersøkelse viser at 30 prosent av norske arbeidstakere har lav fleksibilitet i arbeidstiden. De er oftere kvinner, oftere i deltid og har oftere kortere utdannelse en øvrige grupper med høyere fleksibilitet i arbeidstiden. 

– Fleksibilitet er et verdifullt gode i arbeidslivet fordi det henger sammen med både stillingsprosent og arbeidstid. De som har mer fleksibilitet i arbeidstiden jobber oftere fulltid, er mindre utslitte og har høyere arbeidslyst enn grupper med lavere fleksibilitet, sier Ingelsrud.

Godt arbeidsliv i Norge

Etter fremlegging av nøkkeltall fra årets presentasjon, ble det invitert til debatt mellom stortingsrepresentantene Tuva Moflag (Ap) og Henrik Asheim (H). 

– Vi har et godt arbeidsliv i Norge, og næringslivet går som det suser. Samtidig er det et behov for kompetanse og bemanning. Så er det noen arbeidstakere som ikke har det like bra, derfor må vi se på hva vi kan gjøre for å hjelpe disse gruppene politisk, sier Moflag.

Vil tilrettelegge for kompetanseløft

Moflag mener man må undersøke hva som skal til for at flere skal synes det er attraktivt å heve kompetansenivået i norsk arbeidsliv. 

– Kanskje vi må se på kursenes lengde, på hvilke krav de skal stille til arbeidstakerne i kursene og hvordan vi kan knytte disse tettere til arbeidslivet i Norge, sier Moflag. 

Henrik Asheim (H) mener prosessene med kompetanseløft under dagens regjering har stoppet opp. 

– Jeg mener at kompetansepolitikk er noe som må pågå hele tiden. Man kan ikke sette ned et utvalg og komme tilbake i 2024. Det har man ikke tid til. Her må vi gjøre det relevant, og imøtekomme etterspørselssiden for etterutdanning, sier Asheim. 

Må ha med både arbeidstaker og arbeidsgiver

Asheim mener også at ansvaret for å sikre god kompetanse må deles mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten. 

– Det er bekymringsfullt om man havner i en situasjon der arbeidstaker ønsker mer etterutdanning, mens arbeidsgiver ikke kan tilby dette på grunn av en for stor belastning for bedriften. Ansvaret må deles mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten, mener Asheim. 

Likestilling en kontinuerlig kamp

Moflag sier hun var overrasket over resultatet som viste at helserelaterte problemer var en ledende grunn til høyere andel kvinner i deltid. 

– Vi må kanskje i større grad se på arbeidslivshelse og kvinnehelse for å fange opp hva vi kan gjøre for denne gruppen. Likestilling og deltid handler ikke bare om hvem som leverer i barnehagen, men altså også større forskjeller, sier Moflag. 

Noen interessante paradokser 

YS-leder Erik Kollerud synes det er et paradoks at ikke flere ønsker å etterutdanne seg etter å ha entret arbeidslivet. 

– Vi vet at hastigheten i akademia er høy, noe som gjør at det kan fremstå lite attraktivt og relevant å ta fem år på en høyskole etter å ha startet i arbeidslivet. Da må vi kanskje tilpasse mer mot dette, og ikke tenke at det kun er formell utdanning som er svaret, mener Kollerud. 

Samtidig sier Kollerud at det har vært verdifullt for norsk arbeidsliv å se økt fleksibilitet blant ansatte som et resultat av mer hjemmekontor og selvbestemt arbeidstid de siste årene.

– Det er positivt å se en økt fleksibilitet blant norske arbeidstakere, noe som også henger sammen med tilfredshet, bemerker Kollerud. 


 

Våre medlemsblader
Video

Felles utfordringer i nordisk luftfart

Engasjement og arbeidsglede på Verdikonferansen

Farmasikongressen 2022

Paratleder i internasjonalt klimapanel

Garvet graver

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo