Budsjett for fremtiden

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem mandag morgen. Groth presenterte budsjettet for de fremmøtte under YS' frokostmøte onsdag, og forklarte begrunnelser for budsjettavgjørelsene.

Bærekraft er førsteprioritet

Statssekretæren i Finansdepartementet la vekt på at regjeringens viktigste prioritet er å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

– Vi skal sørge for at det gode samfunnet vi har nå også skal vare for generasjonene i fremtiden, understrekte hun.

Statssekretæren var tydelig på at statsbudsjettet derfor legger opp til en ambisiøs klimapolitikk, og viste til at økte avgifter på utslipp har gitt en riktig utvikling i forhold til reduserte CO2-utslipp. Samtidig kunne hun fortelle at regjeringen har valgt å redusere veibruksavgifter og bompengeavgifter, til tross for god suksess med dette tidligere.

Sjefsøkonom i YS, Nina Skrove Falch, stilte Groth spørsmålet om hvorfor bilistene blir skjermet når man så tydelig ser at avgifter har fungert i klimasaken.

– Det er allerede svært høye avgifter på drivstoff, og vi mener bilistene betaler nok avgifter gjennom dette. Vi ønsker ikke at noen skal føle på en urettferdig innstramming, og ser at det heller trengs å tas grep på andre ting enn bilbruk, utdypet statssekretæren.

Groth fortalte om de norske utviklingstrekkene i økonomien. Hun mener vi er i en særnorsk økonomisk skvis ettersom oljeinntektene sakte men sikkert vil avta i tråd med grønnere satsinger.

– En stor grad av arbeidsstokken som tidligere har jobbet med noe som er utrolig lønnsomt, er etter hvert nødt til å jobbe i andre og mindre lønnsomme bransjer. Dette vil gi økonomien en utfordring, sa hun.

Kompetanse satt på vent

Regjeringen ser derfor viktigheten i at arbeidstakere får tilegnet seg kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Men hvordan dette bør gjøres er de ikke sikre på ennå.

– Vi ønsker ikke å legge masse penger i noe vi ennå ikke vet om fungerer. Vi ønsker først å se en virkning på sikt, uttalte Groth.

YS-leder Erik Kollerud uttrykker sterk skepsis til regjeringens vage satsing på kompetanse.

– Skal vi møte behovene i fremtidens arbeidsmarked, kreves det en mye sterkere satsing. Vi savner et mer helhetlig perspektiv, med overføringer til arbeidsmarkedstiltak som støtter opp om opplæring i arbeidslivet, sier Kollerud i en pressemelding.

Ifølge statssekretæren skal staten bruke tiden sin på å hjelpe potensielle arbeidstakere å klare seg uten stønad, og gi folk det ekstra lille dytten som trengs for å komme seg inn i arbeidslivet. Hun kunne fortelle om økt støtte i form av tettere oppfølging for unge på arbeidsavklaringspenger (AAP). Likevel viser budsjettene klare kutt i denne gruppens stats.

YS-leder Kollerud er kritisk til dette forslaget.

– Den prinsipielle diskusjonen om en eventuell harmonisering av nivåene for inntektsikring for unge under 25 år bør tas sammen med partene i Sysselsettingsutvalget, uttaler han.

Like muligheter

Groth fortalte også at man vil kunne se en økt innsats i inkluderingsdugnaden. Hun la frem positive resultater der man kan se at rekordmange innvandrere deltar i utdanning eller arbeid. Denne utviklingen ønsker regjeringen å holde ved like gjennom budsjettet.

– Vi vil se et samfunn med like muligheter for alle, sa statssekretæren.

At riktig ressursbruk fører til gode resultater mener hun også man kan se i forsvarssektoren og i Politiet.

– Her har vi innfridd ambisiøse mål. Vi har oppfylt langtidsplanen for Forsvaret, med økt aktivitet, bedre beredskap og styrket landmakt. I Politiet vil i 2020 nå målet om to politifolk per 1000 innbyggere. Vi bruker også penger på at politiet har bedre verktøy, særlig i forhold til digital kriminalitet, påpekte Groth.