Blågrønn jobbdugnad mot røde uføretall

Da Solberg-regjeringen overtok i 2013, var det 301.000 mottakere av uføretrygd i Norge. I første kvartal i 2018 hadde antallet vokst til 329.400 personer – og vil ifølge Navs prognoser stige ytterligere til 337.200 neste år. Det er en oppgang på 10 prosent.

Heller ikke det norske sykefraværet, av enkelte omtalt som verdens høyeste, ser ut til å være enkelt å få bukt med. Første kvartal i 2018 var sykefraværet på 6,4 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Første kvartal 2014 var fraværet på 6,48 prosent, ifølge SSB.

Samlet er det færre av oss som er i arbeid nå enn for ti år siden. Sysselsettingsprosenten – altså hvor mange som jobber sett i forhold til befolkningen – har sunket fra 72 prosent i 2008 til 67 prosent i 2016.

For mange uføre og syke

– Det er for mange som er utenfor arbeidslivet, for mange som er uføre og for mange som er langvarig syke, sier Jensen til NTB.

Sammen med statsminister Erna Solberg (H) og Venstre-leder Trine Skei Grande åpnet hun onsdag en storstilt konferanse om inkludering i arbeidslivet i Oslo.

Statsminister Erna Solberg sier at selv om arbeidsledigheten i Norge har falt, er én av fem mellom 20 og 66 år ikke i arbeid. Det utfordrer bærekraften i den norske velferdsstaten og betyr at enkeltmennesker ikke får muligheten til å delta.

– Vi er bekymret for dem som blir gående lenge uten å ha noe å gjøre. De har økt risiko for å måtte leve av trygd og stønader resten av livet, sier Solberg.

Nå må det skje noe

Siv Jensen vil likevel ikke være med på at regjeringen har mislyktes i kampen for å snu piler som peker feil vei.

– Mislyktes er et for sterkt ord. Dette er en skute det er krevende å snu, sier hun, og peker på én av flere årsaker til at flere blir uføre. Det har vært en stor vekst i en del diagnoser og sykdommer hvor du kvalifiserer for uførhet. Det kan ikke fortsette sånn. Det går ikke at det blir færre og færre yrkesaktive som skal betale velferden vår, sier Jensen

Jensen sier de som politikere hatt dette i festtalene sine veldig lenge.

– Men det har ikke skjedd så veldig mye. Nå må det skje noe, sier hun.

Tre tiltak

Venstre-leder Trine Skei Grande understreker at regjeringen nå for det første vil styrke arbeidsgiveres motivasjon og evne til inkludering, slik at de ansetter flere i fast, ordinært arbeid.

– For det andre vil vi utvikle tilbudet særlig for arbeidssøkere med rus og psykiske lidelser, slik at flere kan delta i arbeidslivet. Og for det tredje vil vi at mulighetene for opplæring skal styrkes. Flere skal bli kvalifisert inn i arbeid, sier Grande.

Både Grande og Jensen peker på at Norge nå må utnytte en periode med god økonomisk vekst.

– Veksten bør vi bruke for å inkludere flere inn i arbeidslivet. Sist vi hadde dugnad hentet vi svensker og noen polakker, sier Grande til NTB.

Regjeringen har ignorert advarslene

Arild Grande, stortingsrepresentant for Ap og leder av Aps arbeidslivsutvalg sier regjeringen har ignorert advarslene alt for lenge.

– Hadde regjeringen gjort jobben sin ville mange unge hatt bedre fremtidsutsikter. Det hjelper lite med fine ord, når de stemmer imot pengene som trengs, sier Grande.

Han viser til at regjeringen startet sin såkalte inkluderingsdugnad med massive kutt i revidert nasjonalbudsjett i tiltakene for å bringe flere ut i jobb.

– Vi har over lang tid vært bekymret for den enorme veksten i unge uføre og det store antallet som står utenfor arbeidslivet. Derfor har vi gjentatte ganger fremmet forslag om økt innsats på lønnstilskudd og andre arbeidsmarkedstiltak, forslag om aktivitetsreform med jobbtilbud for unge på gradert uføretrygd og økt samarbeid mellom helse, utdanning og arbeidstilbud. Men regjeringspartiene har dessverre, og nærmest på autopilot, gått imot forslagene fra opposisjonen, sier Grande.