Barometer måler medbestemmelse

Arbeidstakernes innflytelse over egen arbeidssituasjon har gått ned siste ti år. Samtidig er det noen lyspunkter å spore.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Medbestemmelsesbarometeret utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), i samarbeid med Forbundet for ledelse og teknikk, Forskerforbundet, Lederne, Legeforeningen og Politiets Fellesforbund,

Årets barometer viser at arbeidstakeres innflytelse på egen arbeidssituasjon er betydelig lavere i 2018, enn hva den var i 2009. Samtidig viser rapporten det er noen lyspunkt å spore fra 2017 til 2018.

AFI peker i rapporten på at dette understreker poenget med at hvordan arbeidstakere vurderer egen innflytelse over arbeidshverdagen varierer over tid. Selv om de formelle ordningene er stabile, vil måten ordningene brukes på være i endring.

Ekstern lenke: Medbestemmelsesbarometeret 2019

Sentrale funn

• de som har opplevd omstilling på arbeidsplassen de siste to årene skårer lavere på alle formene for innflytelse enn de som ikke har vært i omstilling

• de som har opplever en sterk grad av standardisering og kontroll på arbeidsplassen har betydelig mindre innflytelse enn de som ikke har en høy grad av standardisering

• de som har de som har avtalefestet lønn opplever en sterkere grad av medbestemmelse og innflytelse enn de som får fastsatt lønn individuelt

• de som «får de ressursene de trenger for å løse oppgavene» opplever en større innflytelse på egen arbeidssituasjon og på organiseringen av arbeidet enn de som ikke får det

• de som får ressursene de trenger for å løse oppgavene sier også at de ansatte har godeutviklingsmuligheter

• de som har en høy grad av standardisering og kontroll, sier de i mindre grad får de ressursene de trenger for å løse oppgavene enn de som har en lav grad av standardisering

Variasjon mellom tariffområder

Det er variasjoner i arbeidstakernes innflytelse etter hvilket tariffområde det hører under. I KS området har arbeidstakerne betydelig mer innflytelse på egen arbeidssituasjon enn i de andre områdene. Det gjelder også Statens tariffområde.

Innflytelsen på arbeidsorganiseringen er lavest i Spekter-området og høyest i Statens tariffområde. De som hører under Statens tariffområde i undersøkelsen er dominert av folk som jobber i sentralforvaltningen, mens de som hører under Spekterområdet i stor grad jobber med tjenesteyting, eksempelvis i helseforetakene.

• Innflytelsen på styring og organisering av virksomheten er høyest i KS-området og Statens tariffområde, og lavest i Virke-området og Spekterområdet

• 69 prosent av arbeidstakere i Spekterområdet opplever en høy grad av standardisering og kontroll som styrings og ledelsesform. 33 prosent opplever en høy grad av medbestemmelse

• I NHO-området har 65 prosent høy grad av standardisering og kontroll, og 41 prosent har en høy grad av medbestemmelse

• I Statens tariffområde har 53 prosent høy grad av standardisering og kontroll, mot 42 prosent med høy grad av medbestemmelse

• I Virke-området er det 52 prosent som har høy grad av standardisering og kontroll, og 35 prosent som har en høy grad av medbestemmelse

• I KS-området har: 46 prosent en høy grad av standardisering og kontroll, mot 51 prosent med en høy grad av medbestemmelse

• Medbestemmelsesbarometeret med tall fra 2018 viser at tillitsvalgte opplever en lavere grad av innflytelse på styring og organisering av virksomheten enn de gjorde i 2009. Dette gjelder også ledere med personalansvar

Ekstern lenke: Medbestemmelsesbarometeret 2019

Powered by Labrador CMS