Les

Arbeidssøkers marked

Det er trykk i norsk økonomi, godt illustrert av at aktiviteten gir mangel på arbeidskraft i de ulike bransjene.
Arbeidsmarkedet er i ferd med å bli søkernes marked. Prisen for den som er kvalifisert til en jobb, stiger i takt med oppgangen etter gjenåpningen. Eika-økonom Jan Ludvig Andreassen ønsker en kraftig lønnsvekst velkommen, ikke minst på vegne av de lavtlønte. 
Av Tellef Øgrim Publisert dato 03.12.2021 13:25 redigert 10.12.2021 11:57

Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen, med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland. Han har arbeidet med makroøkonomiske analyser blant annet i DnB, Alfred Berg Kapitalforvaltning og Norges Bank. Han figurerer ofte i artikler der såkalte makroøkonomer blir intervjuet. Kanskje har du sett de karakteristiske, lyse krøllene hans i avisa. 

Andreassen inne 2Ønsker kraftig lønnshopp 
Et stykke ut i intervjuet forteller Andreassen at han nylig var på middag med en milliardær. 
– Det var et spesialarrangement. En samling av milliardærer. En av dem ville ha meg med på at det var fryktelig at det var så vanskelig å få tak i folk. Det ble jo ikke gjort rent, sykehusene manglet folk, og så videre, sier han.  

Eika Gruppens sjeføkonom, Jan Ludvig Andreassen, ønsker en sterk, utjevnende lønnsvekst velkommen. Foto: Tellef Øgrim  

Da Andreassen i stedet, ifølge hans egen fortelling, sa at «så fint, da blir endelig betalingen bedre for slike viktige jobber», var milliardærens reaksjon at Andreassen måtte være en riktig dårlig økonom. 
– Jeg smelte tilbake og ba ham tenke på at de folkene får ufattelig dårlig betalt for å gjøre livsviktig arbeid for oss andre, fordi vi har så mye arbeidsinnvandring, og at vi skal være glade hvis de endelig kan få bedre betalt, sier han.  

Selv om årets lønnsoppgjør hadde en ramme på 2,7 prosent, mener han at mange i norsk næringsliv ikke fikk stort mer enn 2 prosent. Ikke minst derfor ønsker han et kraftig lønnshopp velkommen. 
– Det er ikke urovekkende om de får en korreksjon i årene som kommer. Derfor tror jeg at et par oppgjør nå med 3,5–4 prosent, med en klar sosial profil, hadde vært veldig bra, slår han fast. 

DørumMange av NHOs medlemmer melder om sterk mangel på arbeidskraft. Årsaken er sammensatt, men sjeføkonom Øystein Dørum vil lette på trykket ved å redusere ytelser og ha tilbake permitteringsordningene fra før koronaviruset angrep. Foto: Moment Studio/NHO

Melder om knapphet 

Også sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, bekrefter at det er stor mangel på arbeidskraft i markedet. 
– Bedriftene våre melder at knapphet på arbeidskraft hindrer investeringer og kapasitetsutvidelser, sier han. 

Sett med økonomiske øyne er en pandemi en usedvanlig form for krise. Det gikk rett ned da regjeringen stengte landet i mars 2020. Med gradvis gjenåpning peker pilene oppover igjen.  

Allerede i juni 2021 var aktiviteten i norsk økonomi på høyde med før-korona-nivået. Siden har det gått oppover. 

Det er trykk i norsk økonomi, godt illustrert av at aktiviteten gir mangel på arbeidskraft. 
– Det er fortsatt et godt stykke igjen til nivåene før finanskrisen, da det kokte i norsk økonomi, men det er altså en klar økning i mangelen på kvalifisert arbeidskraft, sier Dørum, blant annet basert på nærlesing av analyser og prognoser fra Norges Bank, som allerede i august rapporterte om høyere kapasitetsutnyttelse og større knapphet på arbeidskraft innenfor de fleste næringer. 

Varslet press 
I sin pengepolitiske rapport, som ble sluppet i september, skriver Norges Bank at «misforholdet mellom de arbeidsledige og de ledige stillingene vil føre til lønnspress». Rapporten gis ut hvert kvartal. 

På spørsmål om hvordan Øystein Dørum vurderer kommende lønnsoppgjør i lys av mangelen på arbeidskraft, svarer han kontant at NHO ikke driver lønnsforhandling via mediene. Til gjengjeld peker han på at bransjer som har tapt mye penger på pandemien, vil motvirke lønnsveksten, rett og slett fordi de har lite å gå på. 

Mange krefter i samme retning
Både i NHOs analyser og statsbudsjettet som i disse dager behandles av Stortinget, diskuteres det hva den kraftige mangelen på arbeidskraft kommer av.  

De økte rekrutteringsproblemene kan ha sammenheng med at mange personer som jobbet i Norge på korttidsopphold, har reist hjem. Noen har trolig også funnet seg ny jobb. Det bidrar til mangel på arbeidskraft i enkeltbransjer, for eksempel i hotell- og restaurantbransjen. 
– Vi tror at noe handler om at det er halvannet år siden Norge stengte ned, så en del folk vil ha flyttet på seg. Enten funnet seg en annen jobb, et annet sted eller gått ut av arbeidsstyrken, enten permanent som pensjonist eller begynt å studere, sier Dørum.  

Et annet bidrag kommer, ifølge Dørum, fra de fortsatte innreiserestriksjonene som hemmer returen for arbeidskraft fra andre land. Dessuten peker han på ketsjupeffekten. 
– Her har mye kommet veldig raskt, og det tar tid for en virksomhet å lyse ut og gjennomføre ansettelser og få folk i jobb. Kanskje er det også sånn at i usikre tider er du heller litt bakpå enn at du ansetter flere enn det du har behov for, påpeker han.  

Tid for krav 
I andre etasje i Parats hovedkvarter på Grønland i Oslo ligger kontoret til Tonje Krakeli Sneen. En av den unge samfunnsøkonomens viktigste funksjoner er å gi råd til medlemmer under lønnsforhandlinger. Hun er med andre ord part i saken.  
– Har vi for alvor fått et arbeidssøkers-marked? 

– De siste tendensene etter gjenåpningen kan tyde på det. Veldig mange stillinger ligger ute, uten at det finnes kvalifiserte nok søkere. Det åpner for at bedrifter velger å lønne de kvalifiserte høyt for å beholde dem. Derfor er det også sånn nå at du som arbeidssøker kan kreve mer av arbeidsgiver, sier Krakeli Sneen. 

Tonje Krakeli

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Parat-økonom Tonje Krakeli Sneen har fingeren på norsk økonomis puls. Men hvor lenge underskuddet på arbeidskraft vil vare, tør hun ikke å spå. – Det kan være etterdønninger eller en mer varig situasjon. Det vet vi ikke, sier Sneen. Foto: Helene Husebø 

Problematisk dobling 
Hun slutter seg til Norges Banks prognose om at lønnsveksten neste år vil ligge på cirka tre prosent, som er godt under Andreassens spådom om fire. Målet for prisstigningen er to prosent. Men Andreassens ønske om en lønnsvekst helt oppe i fire prosent syns hun det er vanskelig å forholde seg til. 
– Det å ha lønnsøkning på det dobbelte av inflasjonen kan føre til at prisene stiger mer enn vi ønsker, sier hun og peker på at det kan føre til at norske eksportvarer priser seg ut av internasjonale markeder. 

– Hvis det skulle skje, hva vil effekten være? 

– Det høres kanskje bra ut med høye lønninger, men det kan bli en spiral som det kan bli vanskelig å komme seg ut av. Lønnsvekst kan føre til prisvekst som igjen fører til lønnsvekst. Så spinner det oppover. Vi må holde tungen rett i munnen, sier hun. 

Troen på at bedrifter som gikk på store tap under pandemien, vil bremse lønnsstigningen har hun liten tro på. Til det er tapene mindre enn gevinstene så mange har høstet det siste halvannet året. 

Spenning i økonomihverdagen 
Hvor langvarig og sterk blir oppgangen? Kommer mangelen på kvalifisert arbeidskraft til å vare? Hvor sterk blir effekten av nye virus-mutasjoner? Hvor effektive er eksisterende vaksiner på nye varianter? Og ikke minst, hvor langvarig blir den alvorlige leveringskrisen som ryster internasjonal varehandel?  

Ingen makroøkonom med humøret i behold vil nekte for at disse etter-krisespørsmålene gjør analytikerhverdagen spennende.  
– Veldig spennende, innrømmer Krakeli Sneen, selv om den hyperinflasjonen enkelte spår som følge av varemangelen, også ville blitt en veldig alvorlig rystelse av økonomien. 

Tina Bru

– Mange bedrifter kommer til å ha et sterkt behov for folk framover. Derfor er det viktig at vi har en aktiv kompetansepolitikk, sier nestleder i Stortingets finanskomite, Tina Bru. Foto: Stortinget 

Kaller på kompetanseløft 
Lønnsvekst på 3 prosent og reallønnsøkning på 1,7. Det er spådommen om neste år fra nestleder i Stortingets finanskomite, Tina Bru fra Høyre. Tallene finnes i statsbudsjettet som regjeringen hun satt i fram til valget, la fram.  
– Mange bedrifter kommer til å ha et sterkt behov for folk framover. Derfor er det viktig at vi har en aktiv kompetansepolitikk, sier Bru. 

Hun vil ha fortsatt satsing på desentralisert utdanning, som innebærer at flere kan skaffe seg nødvendig kompetanse mens de er i jobb. 
– For de som står utenfor arbeidslivet, er ordningen vi innførte med rett til å studere mens du er på dagpenger, viktig, sier Bru. 

Vil kutte ordninger fort 
Fra NHO kommer en sterk oppfordring om å trappe ned særordningene for arbeidslivet som kom under pandemien. 
– Den største mangelen på arbeidskraft på 13 år rettferdiggjør ikke lenger særordninger for arbeidsmarkedet. Nå skal folk formidles til annet arbeid hvor det er en skrikende mangel, sier Øystein Dørum, som vil både ha ned nivåene på ytelsene og avskaffe de lettelsene i permitteringsordningene som ble innført under pandemien. 



Våre medlemsblader
Video

Hvor går norsk politi?

Rune Berge er årets tillitsvalgt i Parat

Hovedavtalen er grunnloven i arbeidslivet

Bodil Røkke er ny leder i Farmasiforbundet

SAS-pilotene i Parat: – Positive signaler fra regjeringen

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaksjonsmedarbeidere

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo