Arbeidslivet i fremtiden

Velferdsstatens bærekraft er avhengig av at vi har en høy deltagelse i arbeidslivet. Med en eldre befolkning og store omstillinger i arbeidslivet på grunn av blant annet digitalisering og næringsomstillinger, vil vi få nye og høyere krav til kompetanse fremover. Samtidig er det fortsatt høyt frafall i videregående skole og en økende andel unge havner på helserelaterte ytelser.

– Statens utgifter går opp, inntektene går ned. Samtidig blir det flere eldre med behov for pleie og omsorg, og stadig færre yrkesaktive som kan bidra til å betale kostnadene, sier Finansminister Siv Jensen (FrP) under åpningen av Finansdepartementets seminar om fremtidens arbeidsliv.

Seminaret er det første i rekken av slike seminarer, som sammen skal være med å danne grunnlaget for regjeringens arbeid med perspektivmeldingen. Gjennom perspektivmeldingen presenteres fremtidens utfordringer for landet, hvordan man planlegger å møte disse i et femti-års perspektiv.

Finansministeren påpeker at det er alt for mange som i dag står utenfor arbeidslivet, og sier at det er en viktig oppgave å finne ut hvordan man kan sørge for at flere kommer inn i arbeidslivet.

Professor Steinar Holden, som leder Sysselsettingsutvalget regjeringen har nedsatt, påpeker også at sysselsettingsgraden i Norge er fallende, samtidig som utviklingen er bedre i andre sammenlignbare land.

– Vi må derfor vurdere hvilke barrierer som står i veien for at folk kan komme i jobb, enten det er sykdom, eller manglende kompetanse, sier han.

Holden sier at i Norge har sykefraværet vært vedvarende høyt, samtidig som vi ser at både Sverige og Nederland har lykkes med å ta grep for å få ned sykefraværet.

– Dagens sykelønnsordning har svake incentiver for å redusere langtidsfraværet, som strengt tatt er det arbeidsgiver har størst mulighet for å gjøre noe med. Nettopp derfor anbefaler vi fra Sysselsettingsutvalget at sykelønnsordningen endres, sier han.

Sentralt i utvalgets forslag er derfor en ny sykepengeordning, og det utvalget omtaler som en arbeidsorientert uføretrygd – med en helsejustert lønn.

Les også: Økonomiske gulrøtter vil kunne få flere i jobb

Les også: Sysselsettingsutvalget: Slik kan Norge får flere i jobb

Les også: – Vil vekke debatt

Forsker ved FAFO, Kristin Alsos, sier det er noen overordna trender som vil treffe og påvirke norsk arbeidsliv fremover.

– Både den teknologiske utviklingen, klima, demografi og migrasjon er trender som vil påvirke norsk arbeidsliv fremover, sier hun.

Alsos påpeker at norsk næringsliv kjennetegnes av høy omstillingstakt, samtidig som den norske modellen bidrar både til sunn økonomisk styring, et organisert arbeidsliv og offentlige velferdstjenester.

– Det ligger likevel noen uløste problemer foran oss, sier hun – og peker på en fallende sysselsettingsgrad, fallende organisasjonsgrad, lavere tariffavtaledekning, problemer knyttet til integrering og lavtlønnsproblematikk.

Les også: Trenger kompetanse, nøler med utdanning

Les også: Læring gjennom hele livet

Les også: Tre teknotrender som treffer arbeidslivet

Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, sier det er viktig å etablere ordninger som gir incentiver til å sluse folk inn i arbeidslivet.

– De som jobber, betaler også spleiselaget i velferdsstaten på vegne av de som ikke jobber. Nettopp derfor er flere i jobb, en vinn – vinn situasjon som kommer alle til gode, sier han.

De neste seminarene i seminarserien Perspektivmeldingen 2020:

• Den digitaliserte økonomien, Bergen (dato ikke fastsatt)
• En innovativ, effektiv og pålitelig offentlig sektor, Trondheim (dato ikke fastsatt)