Les

Arbeidsgruppe skal sikre vektere

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier noe må gjøres for å forbedre arbeidshverdagen til vekterne og setter ned en arbeidsgruppe for å jobbe med problemstillingen. Foto: Gorm K. Gaare
Det skal settes ned en arbeidsgruppe for å sikre at Parat-familien jobber effektivt og forent for å hjelpe vektere til en sikrere arbeidshverdag. Vektere må håndtere 200 000 uønskede hendelser årlig og ligger i toppen av statistikken for yrkesskader som følge av voldsutøvelse.
Av Svein-Thore Gran 10.08.2019 7:17

Politilederne står mot de vekter-organiserte som ønsker at vekterne får begrenset politimyndighet. Leder i Norges Politilederlag, Marit Ellingsen, mener det er utfordrende å skulle stille seg bak et slikt krav.

– Det er vanskelig å støtte et krav om begrenset politimyndighet. Vi må huske på at politifolk har en utdannelse på bachelornivå og et annet samfunnsoppdrag enn vektere og vaktselskaper. Som vekter kan du velge å rygge eller løpe i en tilspisset situasjon, det kan ikke politiet. Vi må derfor ikke vanne ut den autoriteten og legitimiteten som politimyndighet gir, sier Ellingsen.

purple

Leder i Norges Politilederlag Marit Ellingsen. Foto: Trygve Bergsland 

Omstridt politimyndighet

Begrenset politimyndighet er ikke helt tydelig definert, men det betyr i korthet at personer som har dette, kan gjøre mer for å gripe inn i situasjoner og mot personer enn det vanlige borgere kan. Å gi politimyndighet til andre yrkesgrupper enn politiet er omstridt fordi det kan ses som en privatisering av politiet. Det krever også lovendring dersom nye yrkesgrupper skal gis politimyndighet.

Vekter på Color Lines Kielferger og tillitsvalgt for Parat i NOKAS, Christian Svensen, mener samfunnet må ta inn over seg at vektere er en ressurs som utfører lette politioppgaver uten utvidet rettsvern eller myndighet.

– Vi må derfor avklare hva vektere skal brukes til, og hvilke fullmakter og virkemidler de skal ha. Om dette med begrenset politimyndighet er veien å gå vet jeg ikke, men vi ønsker å bruke Parat for å sette spørsmålet om vekteres sikkerhetssituasjon og myndighet høyere på den politiske dagsorden. Vi utfordrer derfor Parat til å ha en mening, sier Svensen.

Må øke kompetansen

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, erkjenner at vekternes situasjon er krevende, og at noe må gjøres for å forbedre arbeidshverdagen deres.

– Det er ikke tvil om at det er uholdbart at noen skades på jobb. Men vi trenger mer informasjon og kompetanse på dette området for å beslutte hvilke tiltak og virkemidler som er de riktige for å gi vekterne en tryggere og bedre arbeidshverdag. Derfor vil vi sette ned en arbeidsgruppe som skal bidra til Parats strategi og standpunkter i denne saken, sier hun.

vvf

 

 

 

 
Leder i Parat Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler. 

– Hva er arbeidsgruppens mandat?

– Dette er så nytt at mandatet ikke er klart. Men det vi vil oppnå, er både å samle informasjon og komme med konkrete forslag til løsninger. Vi må huske på at vektere jobber i veldig ulike oppdrag og situasjoner. Det vil derfor være nødvendig å se på hvordan andre skandinaviske og nord-europeiske land har løst dette. Skal for eksempel økt myndighet kobles til videreutdanning og kompetansekrav? At alle vektere i alle situasjoner skulle få begrenset politimyndighet tror jeg ikke er realistisk, sier Olsen.

I arbeidsgruppen vil det sitte representanter for vekterne som er organisert i Parat, de to politiforeningene samt en jurist fra forhandlingsavdelingen i Parat. Resultatet av arbeidet skal leveres til generalsekretær Trond Reidar Hole når gruppen er ferdig.

evv

 

 

 

 

 

 


Flere grupper innen Parat er enige om at vektere må få bedre utdanning i fysisk konflikthåndtering, men det er omstridt om vektere bør få begrenset politimyndighet. En arbeidsgruppe skal utarbeide forslag for å bedre vekteres arbeidshverdag. Foto: Gorm K. Gaare

Økt rettsvern viktigst

Svensen ser frem til at gruppen skal begynne sitt arbeid, og mener økt rettsvern må ha høyeste prioritet.
– Det er økt rettsvern som må være prioritet nummer én i arbeidet for å skape en bedre arbeidshverdag for vekterne. Dette er også slått fast i en del dommer at vektere burde hatt et bedre vern. Et annet viktig spørsmål vil være spesialkompetanse, for eksempel i håndtering av konflikter. Dette sammen med hvilken myndighet vekterne faktisk skal ha, og hva vektere skal brukes til, er vesentlig få besvart, og vi utfordrer Parat til å ha en mening om dette, sier han.

Politi-respekt

Det både vektere og politiansatte i Parat ser ut til å være enige om, er at det må bli lettere å anmelde episoder.

– For å anmelde voldsepisoder må vekterne møte opp på politistasjonen. Det burde vært mulig for vektere å anmelde via en webløsning. Slik det er nå, må anmeldelsene som oftest gjøres i fritiden. Selv om arbeidsgiver oppfordrer oss til å anmelde og betaler for tiden vi bruker, er det flere som lar være å anmelde, sa Svensen til Parat24 tidligere i mai.

Han får nå følge av Marit Ellingsen i Politilederlaget når det gjelder viktigheten av å se på rutinene ved anmeldelser. – Det må være mulig å se på regelverket ved anmeldelser, sier Ellingsen. Hun fremholder at en også bør se på vekternes opplæring. – All opplæring i konflikthåndtering vil hjelpe, sier hun.

Ta vekterne på alvor

Parat-tillitsvalgt i Securitas, Aleksander Danielsen, er ikke i tvil om hva som må komme ut av Parats og arbeidsgruppens jobb med å forbedre situasjonen for vekterne.

– Politikere og politiet må ta vekterne mer på alvor. Vi må få problemstillinger som er viktige for yrkesgruppen høyere opp i det politiske systemet og på den politiske dagsorden. Denne jobben vil vi gjerne gjøre gjennom Parat, sier han.

Kollega Svensen i Nokas er klar på at vekterne ikke ønsker å gå politiet i næringa, men at myndigheten må stå i stil med arbeidsoppgavene.
– Vektere kan aldri bli et B-politi eller erstatte politiet. Men vi må kunne vise folk bort fra områder som vi skal sikre, som et eksempel, mener han.

Bekymringsfull utvikling

Tall fra både NHO Service og Handel og Oslo Legevakt viser at utviklingen i voldshendelser og andre uønskede hendelser er bekymringsfull.

– Det som bekymrer oss, er at trenden går i retning grovere voldshendelser mot vekterne. Vi tror det ville være til stor hjelp med en lovendring som gir vekterne et økt rettsvern, sier bransjedirektør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel, Runar Karlsen.

Organisasjonen har utarbeidet statistikk de siste 8–9 årene, og det registreres årlig om lag 200 000 kontaktpunkter mellom vektere og publikum som følge av uønskede handlinger. Dette fører til 300–700 anmeldelser med vektere som den fornærmede part. Mindre enn 25 vektere anmeldes av publikum for vold, og i gjennomsnitt har en vekter i året blitt domfelt for vold i de årene statistikken har blitt utarbeidet.

Statistikk fra Oslo Legevakt i 2012 viser at det er vektere og dørvakter som topper statistikken over yrkesskader som følge av voldsutøvelse. De to yrkesgruppene ligger i toppen sammen med helsepersonell i psykiatri- og rusomsorgen.

Karlsen legger til at NHO tror det er store mørketall fordi mange saker ikke anmeldes, og at tallene nok er enda høyere innen ordensvakt segmentet.

– Det er en nok bekymringsverdig holdning i samfunnet om at vektere må tåle å få seg «en på trynet», og det er i mange tilfeller med på å legge listen høyt for anmeldelser. Samtidig som vektere må være bevisst på å anmelde og rapportere forhold selv også, sier Karlsen.

Våre medlemsblader
Video

Besøk hos Kartverket

Vektere er en viktig arbeidsgruppe

Årets medlem i Farmasiforbundet 2019

Legemiddelmangel

Halloweenmannen

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo