Antibiotikabruken i Norge faller
Bruken av bredspektret antibiotika her i landet går ned, men er fortsatt for høy, mener helsemyndighetene. Farmasiforbundet i Parat er enig, og viser til apotekenes rolle i arbeidet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2017 ble det skrevet ut 339 resepter per 1.000 innbygger på landsbasis.
– Bruken av bredspektret antibiotika er fortsatt for høy i Norge, og den skal ned. Vi ser det går i riktig retning. Dersom overforbruk leder til antibiotikaresistente bakterier, så kan det bety store helseutfordringer for samfunnet og den enkelte. Vi må derfor fortsette å jobbe målrettet for å få ned forbruket, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.
Det er et helsepolitisk mål at Norge skal redusere bruken av antibiotika, bruke legemidlene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens og være en pådriver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner. Antallet resepter som skrives, ut skal reduseres kraftig, og målet er å nå 250 resepter per 1.000 innbygger innen 2020.
– Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at utvalgt antibiotika reduserer risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier, sier Guldvog.
Irene Hope, forbundsleder i Farmasiforbundet i Parat sier de lenge har jobbet for å få ned bruken av antibiotika, ikke minst for å redusere risikoen for antibiotikaresistens. – Vi ser at forskning og utvikling av nye vaksiner er med på å forebygge infeksjonssykdommer. Dette er gode tiltak for å forebygge infeksjonssykdommer og fører til mindre bruk av antibiotika, sier hun.
Hun sier det har vært gjennomført influensa vaksinering sist vinter på flere apotek, først som et pilotprosjekt og siden som et helsetilbud til befolkningene.– Tilbakemeldingene har vært udelt positivt. Når vi i tillegg har nå har fått gjennomslag for forkortet gyldighet for antibiotika resepter fra ett år til ti dager, er dette to viktige virkemidler for å få ned antibiotikabruken, og dermed også utviklingen av antibiotikaresistens, sier Hope.
Tallene kommer fram Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten, som publiserte nye tall torsdag. Tallene skal gi informasjon om kvaliteten på helsetjenestene brukerne får. De brukes også til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring.
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI) omfatter nå i alt 175 indikatorer, og nå blir resultatene for 29 nye indikatorer publisert.
